Innenriks

Dette gjør norsk skole feil

Den amerikanske professoren Thomas Hatch mener Norge må bli flinkere til å følge opp skoler som viser svake resultater i lesing og matte.

- Norge bruker mye ressurser på å fortelle skolene hvordan de presterer, men bruker ikke nok på å hjelpe dem til å bli bedre, sier Thomas Hatch, førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Colombia University.

Hatch har tilbrakt tid i Norge og jobbet med rapporten «Building capacity for improving school performance in Norway, the Netherlands, Singapore and New York City» ved Universitetet i Oslo. I sitt arbeid har Thomas Hatch sammenlignet disse ulike stedenes praksis innen testing av elevers ferdigheter og hvordan de jobber for å forbedre resultatene i blant annet PISA-testen. I forrige uke gjestet Hatch forskningsinstituttet NIFU for å snakke med norske forskere.

- Lite konsekvenser

I 2009 fikk Norge et sjokk da vi så at vi hadde en score som regnes som lav i lesing og matte i den internasjonale PISA-testingen. Norge var da på nivå med USA som har en helt annen praksis enn Norge når det gjelder oppfølging av testresultatene.

- I USA ser vi at dersom man ikke klarer å oppnå resultatene som myndighetene forventer, får det konsekvenser for skolene. Dette kan i verste fall være at man gir rektorer og lærere som ikke oppnår resultater sparken, og skolene kan stenges, sier han.

Hatch mener mye er positivt i den norske skolen, men:

- Dere har planer og måleinstrumentene slik at dere kan finne ut hva som må bli bedre, men hvor er oppfølgingen av dem som ikke oppnår resultatene, spør han.

- Må snakke sammen

Men hvordan skal Norge få til dette?

Thomas Hatch mener folk i skolesystemet må begynne å snakke sammen, slik de ifølge hans undersøkelse gjør i Singapore.

- I Norge er det litt sånn at hvert ledd jobber med sitt. Skoleeierne gjør sitt, ledelsen gjør sitt, og lærerne gjør sitt. I Singapore er det mer kontakt. Å kun få beskjed om testresultater forbedrer ikke det som skjer i klasserommet. Man må snakke sammen og vite hva som skjer i klasserommene. Det handler ikke om å be lærerne om å endre seg, men å åpne klasserommet slik at vi ser hva som skjer hvert sted og kan lære av hverandre, sier han.

- Men bør norske lærere få sparken hvis de ikke forbedrer resultatene?

- Når vi vet at folk ikke er i stand til å lykkes, så må det være noe som kan gjøres for å endre situasjonen. Hvis ikke, må man ta noen grep. Men det er ikke lurt med et system som bare er tuftet på belønning og konsekvenser. Man kan ikke forvente at noe skal endre seg bare ved å si at det må endres, man må også tilby en støtte slik at de kan bli bedre, sier Hatch.

Mer akademisk fokus

Slik Hatch presenterer det, er Norge og USA motpoler når det gjelder forholdet mellom kontroll og tillit til skolene. Likevel har landene nesten samme resultater i de internasjonale lese- og mattetestene. Man må ikke se seg blind på PISA-tallene, mener Hatch.

- Det Norge og USA gjør, kan lede til de samme resultatene, men det er også andre resultater som teller i et helhetsbilde av hvor velfungerende systemet er. Hvis man ser bredere på indikatorer som trivsel, så ser man at Norge gjør det ganske bra, sier Hatch.

Men det er likevel problemer i den norske skolen som må gjøres noe med, mener han.

- Noe av grunnen til at norsk skole er dyr, er at det er mange lærere, men ikke så mye undervisningstid. I USA har de rundt 1.100 læringstimer, mens i Norge har man i overkant av 700. Det er noe hjemmearbeid i Norge, men det er mindre enn i USA. Så kanskje det også trengs mer akademisk fokus for å få opp PISA-resultatene til Norge, sier Hatch.

Oppfølging

Nestleder i Utdanningsforbundet, som representerer lærerne, Ragnhild Lied mener det skal være mer tillit enn kontroll i skolen.

- Vi mener at det ikke går å kontrollere seg til kvalitet i skolen. Dersom Thomas Hatch mener det, er vi uenige med ham på det punktet. Lærere og skoler trenger støtte og oppfølging, ikke flere kontrollregimer og trusler om sanksjoner, sier Lied.

Hun er likevel enig i det Hatch påpeker om oppfølging.

- Vi ønsker også større forpliktelser på kommuner og fylkeskommuner for å følge opp sine skoler og elever der det avdekkes svake resultater. Det hjelper lite å teste dersom det ikke følges opp, sier hun og legger til at Utdanningsforbundet også er enig i at det bør bli mer akademisk oppmerksomhet i skolen.

Å åpne klasserommene er heller ingen dum idé, mener Lied.

- Vi støtter at eksperter kan observere hva som skjer i undervisningen. Disse ekspertene må da etter vårt syn ha tilknytning til forskning, og i vurderingen av hva som fungerer og ikke fungerer, må en basere seg på forskning, sier Lied.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen