Alene på pensjonsmarkedet

Dette viser en undersøkelse som Danica pensjon har gjennomført. Ifølge undersøkelsen er det viktigere for lederne at pensjonsordningen er lett å administrere enn at den gir høy avkastning.

- For alle som har innskuddspensjon, er det hovedsakelig to ting som er viktig: Hva som blir innbetalt og avkastningen. Avkastningen betyr fryktelig mye. De som velger leverandør, bør være opptatt av dette, men dessverre ser vi at det er liten kunnskap og oversikt over dette, sier fagsjef Torunn Jacobsen Langlo i Danica pensjon.

- Ikke så vanskelig

En tidlig morgen på Aker Brygge har Jan Bjerk reist ned for å kjøpe reker i fiskebåten «Helena» der Ola Aigeltinger jobber. Bjerk vet det han trenger å vite om sin pensjonsordning.

- Jeg synes ikke det er så vanskelig å sette seg inn i. Men nå er jeg jo i en alder der jeg bør vite litt også, sier han.

Og grunnen til at han vet det han vet, er enkel:

- Jeg har rett og slett satt meg inn i det selv. Det er mye informasjon å finne på nettet, sier han.

Liten bevissthet

Ola Aigeltinger rister på hodet mens han flytter på en kasse med fisk.

- Jeg kan ikke noe om pensjon. Jeg vet ikke helt om jeg har en pensjonsordning, sier han og tenker seg om litt.

- Jo, jeg har vel det. Men jeg tar ganske lett på det, egentlig. Jeg er ganske lite bekymret og forsøker heller å spare litt penger så jeg har litt på konto, sier han.

Ifølge Danica pensjon er Aigeltinger ganske representativ for en del norske arbeidstakere.

- I og med at det er bedriftene som velger hvilken pensjonsordning arbeidstakerne har, er det viktig at arbeidstakerne skaffer seg god informasjon om avkastningen de ulike leverandørene har oppnådd, slik at de kan påvirke ledelsen, sier Langlo i Danica pensjon.

Hun er overrasket over at så mange som ni av ti bedriftsledere oppgir at de ikke er bevisste på den historiske avkastningen til pensjonsordningene og at de velger ordninger som er lette å administrere framfor å vurdere avkastningen.

- Jeg tror dette handler om at det er liten bevissthet rundt avkastning, sier hun.

Kjenner ikke igjen

- Men hvorfor er historisk avkastning så viktig?

- Historisk avkastning er ikke en garanti, men hvilken avkastning leverandøren har oppnådd tidligere sier noe om hva en kan forvente seg framover. Vi har gjort noen beregninger på dette, og har du en innskuddspensjon med dårlig avkastning, kan du i verste fall tape flere titusener i året i forhold til om du fikk god avkastning. Dette blir mye penger i løpet av hele pensjonisttilværelsen, sier Langlo.

Lars Jacob Hiim er direktør for arbeidsliv i NHO og deler ikke inntrykket av at bedriftsledere forsømmer sitt ansvar når det gjelder pensjon, men han mener at det er svært viktig at arbeidstakere gjør seg godt kjent.

- Innskuddspensjon innebærer normalt at arbeidstaker gis anledning til å velge spareprofiler, eller fond, med ulik risiko og forventet avkastning, typisk 20, 50 eller 80 prosent aksjeandel. Dette valget er det viktig at arbeidstakeren tar stilling til. Både pensjonsleverandørene og bedriftene informerer arbeidstakerne aktivt om denne muligheten, sier han.

Overlatt til den enkelte

Steinar Fuglevaag er Fagforbundets pensjonsekspert, og han ser med bekymring på den manglende bevisstheten rundt pensjon.

- Man må ha en del kunnskap for å klare å sette seg inn i dette, og det du gjør tidlig i yrkeslivet, avgjør mest, sier han.

Fuglevaag mener det legges mye ansvar på arbeidstakerne.

- Dette er en konsekvens av de nye ordningene, mener jeg. Risikoen for hva pensjonen blir, er flyttet fra arbeidsgiveren og pensjonsleverandøren og over til den enkelte, sier han.

Du kan velge selv hvor mye risiko du vil ta, altså hvor stor andel aksjer du vil ha i ordningen. Det bør du ha et bevisst forhold til, mener Fuglevaag.

Han illustrerer dette med et eksempel:

- I Storebrands ordning ser vi at de offensive som har 80 prosent aksjer, har hatt -0,2 prosent avkastning i et femårsperspektiv. Det er ikke lovende. De som har vært forsiktige og har hatt rundt 25 prosent aksjer, har en avkastning på 4,2 prosent i samme tidsrom. Dette holder nesten takt med lønnsveksten, sier han.

bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no