Verden

Zimbabwe: – Løpet er kjørt for Mugabe

Etter 37 år ved makten tyder mye på at Mugabe har mistet den. – Hans tid er over, mener Zimbabwe-ekspert.

– Når den militære toppledelsen i Zimbabwe går så sterkt inn mot Mugabe, er nok løpet kjørt for ham, for da har han ikke mye å spille på. Hans tid er over, sier Zimbabwe-kjenner Elling Tjønneland til Dagsavisen.

Den politiske situasjonen i Zimbabwe er høyst usikker etter at militære ledere pågrep den 93 år gamle presidenten, og sa det har skjedd en «ublodig og fredelig overgang».

Men alt tyder på at historie er i ferd med å skrives i Zimbabwe, og at landets ubestridte leder helt siden 1980 nå er dyttet fra makten.

– Dette ser ut som slutten på en æra. Det er et historisk øyeblikk for Zimbabwe, sier den zimbabwiske akademikeren Alex Magaisa til den sørafrikanske radiokanalen 702.

Les også: Militæret i Zimbabwe har satt Mugabe i husarrest – kona kan ha forlatt landet

Isolert

De militære lederne sier det ikke er snakk om et kupp, men innrømmer at de har tatt kontrollen i landet.

– Dette sier de fordi man vet at et militærkupp er en veldig upopulær sak, både hos nabolandene og for øvrig internasjonalt. Men dette er et de facto kupp. Nå kan det meste skje, sier Tjønneland.

Selv om han tror Mugabe ikke lenger kan klamre seg til makten, sier han at det er åpent hva som skjer både med Mugabe og landet i nær framtid. Mye står og faller på hva som skjer med Mugabe, og hva hans utspill vil være.

– Det er vanskelig å si hvilken rolle han vil få. Han kan trekke seg ut få en slags «verdig avgang» og bli hyllet som landsfader. Han kan også kjempe imot, men har ikke mye å gå på: Selv om han er populær i deler av landsbygda, er han gammel, syk og isolert, og har ikke lenger sterke våpendragere i militæret og regjeringspartiet, sier Tjønneland, som er seniorforsker ved Christian Michelsens Institutt, og har fulgt den politiske utviklingen i Zimbabwe i lang tid.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Maktkamp

I en årrekke har det vært spekulert i hvor lenge Mugabe kunne sitte, og i det har i svært mange år vært en hard maktkamp i Mugabes parti ZANU-PF.

Men så lenge Mugabe har hatt støtte fra sentrale militære generaler, har han sittet trygt. Det har han ikke lenger, og det er den store endringen.

Det utslagsgivende for den militære ledelsen i landet skjedde for en drøy uke siden.

Mandag 6. november gjorde Mugabe det kjent at han hadde sparket sin visepresident, Emmerson Mnangagwa, på bakgrunn av «illojalitet». Han er, i likhet med Mugabe selv, en tidligere frigjøringsforkjemper i Zimbabwe fra 1970-tallet. Han har jobbet tett med Mugabe i over 40 år, og var en av de fremste kandidatene til å ta over som president etter Mugabe når presidenten etter hvert enten skulle trekke seg eller dø.

– At han ble sparket var et jordskjelv, sier Tjønneland.

Avskjedigelsen av Mnangagwa grep rett inn i en maktstrid i regjeringspartiet ZANU PF om hvem som skal etterfølge den aldrende presidenten. Den fremste rivalen til Mnangagwa har vært Mugabes egen kone, den 52 år gamle Grace, som har seilt opp som en svært sentral figur i partiet.

Grep inn

Etter at Mnangagwa ble sparket, var veien ryddet for Grace Mugabe, som med ett ble den fremste til å ta over etter Mugabe – helt til militærledelsen tok et klart oppgjør mandag denne uka.

Da kom den mektige forsvarssjefen Constantino Chiwenga med en skarp advarsel til Mugabe om at hæren vil gripe inn dersom Mugabe fortsetter å kaste tidligere frigjøringskjempere ut av Zimbabwes regjeringsparti.

– Mnangagwa har sterk støtte og sterke bånd til militæret. Uten å nevne Mugabe med ett ord sa forsvarssjefen at nok er nok. Sammen med ham satt alle de mektige generalene, bortsett fra en som var syk. Det var et kraftig signal om at man ikke aksepterte det som skjedde i partiet, sier Tjønneland.

Også Grace har imidlertid sine tilhengere i partiet, særlig fra gruppen G40, som står for Generasjon 40 og består av mange av de yngre i partiet. Grace har framstått som en stadig mer sentral figur i partiet de siste få årene.

– Men hun er først og fremst mektig i kraft av å være kona til sin mann, og fordi andre krefter i partiet har ønsket å bruke henne i maktkampen i partiet, sier Tjønneland.

I kom det rapporter om at Grace Mugabe var reist til Namibia.

Avventende

Emmerson Mnangagwa flyktet etter avskjedigelsen til Sør-Afrika, men lovet å vende hjem og ta opp kampen om ledervervet i ZANU-PF.

Det også er hva militærledelsen nå ønsker. I en rekke av flere Twitter-meldinger sendt fra partiets konto kom denne meldingen onsdag:

– Verken Zimbabwe eller ZANU er eid av Mugabe og hans kone. I dag begynner en ny æra, og kamerat Mnangagwa vil hjelpe oss å få et bedre Zimbabwe.

Ifølge meldinger skal Mnangagwa i går ha reist tilbake til Zimbabwe fra Sør-Afrika. Det kan tyde på at regjeringen i Sør-Afrika og regionen ikke er misfornøyd med hva som skjer i Zimbabwe, melder The Guardian.

Men det har så langt vært avventende reaksjoner fra regionen. Sør-Afrikas president Jacob Zuma ber militæret i Zimbabwe om å unngå endringer som er i strid med grunnloven. Zuma uttrykker også sterk bekymring for situasjonen. Han snakket også på vegne av Samarbeidsorganet for det sørlige Afrika (SADC), og ber militæret og regjeringen må finne en minnelig løsning på situasjonen.

Tjønneland sier det trolig vil være tvetydige signaler fra andre land rundt det som nå skjer i Zimbabwe.

– Det er klart at andre land ikke liker noe som smaker av militærkupp. På den andre siden har de som er imot ham sett at dette kan være den eneste måten å bli kvtt Mugabe på, ellers blir man ikke kvitt ham før han dør, og det drøyer. Da kan en slik overgang være prisen man betaler for å bryte spiralen, sier Tjønneland, som sier det er blandede meninger om Mnangagwa.

– Han er en mann som har sine svin på skogen, men mange mener han kan være en sterk leder som kan få Zimbabwe på rett kjøl.

Usikkert

Nå er det usikkert hva som vil skje.

– Vil militæret tillate frie valg, og i tilfelle når? Mugabe er fjernet, men utsiktene for demokrati er ikke opplagte, sier politisk analytiker Ralph Mathekga ifølge den sørafrikanske avisen Business Day.

Tjønneland sier det nok er usikkerhet også i befolkningen. Zimbabwe har lidd i mange år under vanskjøtsel og dårlig økonomi. Samtidig er det tvil om hva som kommer nå, og om det vil være bedre.

– Mange zimbabwere, særlig i byene, trekker nok et lettelsens sukk fordi dette kan bety slutten på et gammelt regime. Samtidig er man jo bekymret for at militæret skal ta over og sette grunnloven til side. Det kan skje. På den andre siden kan det tenkes at Mnangagwa får kontroll i partiet i en partikongress som er ventet i desember, og at det blir et nyvalg snart. De militære kan ikke sitte for lenge, jo flere dager som går jo verre blir det. Det er viktig at de normale politiske institusjonene trer i funksjon så raskt som mulig, sier Tjønneland.

Zimbabwe

* Innlandsstat i det sørlige Afrika med 16 millioner innbyggere.

* Kolonisert av Storbritannia i 1923. Ble kjent som Rhodesia og styrt av et hvitt mindretallsregime som ensidig erklærte landets uavhengighet fra Storbritannia i 1965. Oppnådde selvstendighet først i 1980 etter en frigjøringskrig.

* Robert Mugabe (93) ble feiret som frigjøringshelt og har ledet landet siden selvstendigheten, først som statsminister, deretter som president fra 1987.

* Mugabe har stått for en konfrontasjonslinje overfor Vesten og det hvite mindretallet i Zimbabwe. Han har fått skylden for det tidligere velstående Zimbabwes økonomiske problemer siden begynnelsen på 1990-tallet.

* Etter et omstridte presidentvalg i 2009 måtte Mugabe gå med på å dele makten med motkandidaten Morgan Tsvangirai, som ble statsminister. Men etter å ha sikret seg gjenvalg i 2013 samlet han igjen hele regjeringsmakten i sine hender.

* I forrige uke avsatte Mugabe sin visepresident Emmerson Mnangagwa. Det var ventet at Mugabe isteden ville utnevne sin kone Grace til ny visepresident.

* Onsdag ble Mugabe satt i varetekt av landets militære, som nekter for at dette er et kupp.

* Ifølge Norad har Zimbabwe mottatt om lag 4 milliarder kroner i norsk bistand under Mugabes regjeringstid. (NTB)

Mer fra Dagsavisen