Annonse
«EUROPAs FORSVARERE»: Franske identitære demonstrerer mot migranter i Paris i 2016. Ideologien bak bevegelsen oppsto nettopp i Frankrike. FOTO: MATTHIEU ALEXANDRE/NTB SCANPIX

Ytre høyres nye, hippe ansikt

De kalles «alt-right-hipstere» og avviser nazi-stempel. Men gir de den ekstreme høyrefløyen et sterkere fotfeste i Europa?

Annonse
Verden

 

De kaller seg Europas forsvarere: Den såkalte identitære bevegelsen (se faktaboks) fikk i sommer bred mediedekning fordi de vil overvåke redningsbåters arbeid i Middelhavet og sende migranter og flyktninger tilbake til Libya på aksjonsbåten C-Star, gjennom aksjonsgruppa Defend Europe.

Bevegelsen sier selv at den har samlet inn over en million kroner til aksjonsbåten med støtte fra det ekstreme høyre over hele verden. Den amerikanske nasjonalisten Richard Spencer, selverklært grunnlegger av «alt right»-bevegelsen i USA, ønsker dem lykke til. Samtidig møtes nasjonalister fra Europa og USA til flere felles konferanser.

Les også: – Vi vil senke smuglerbåtene

– Har potensial i Norge

Innenfor ytre høyre-landskapet i Europa har den identitære bevegelsen stor betydning, og de har blitt stadig viktigere, sier Jakob Ravndal, forsker ved Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo.

Mens ytre høyre på 1990-tallet var dominert av skinhead-kulturen, har Identitærbevegelsen sitt utspring på 2000-tallet, inspirert av en mer intellektuell tilnærming – uten referanser til nasjonalsosialismen.

Det var derimot den nazistiske Den nordiske motstandsbevegelsen som marsjerte i Kristiansand nylig.

– Det er overraskende at det er den nordiske motstandsbevegelsen, som er uttalte nasjonalsosialister og rasister, og ikke Identitærbevegelsen, som har fått fotfeste i Norge. Men jeg tipper at de identitære kommer til å vokse i Norge, sier Ravndal.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Avviser nazi-stempel

Selv avviser bevegelsen at de er nazister og fascister. Europeere er i ferd med å bli minoriteter i egne land, mener de, og vil egenhendig stanse ikke-europeisk islamsk innvandring, mens de snakker om «re-migrasjon». Forbildet er Australias innvandringspolitikk, sa Clément Galant, et medlem av Identitær-bevegelsen til Dagsavisen på telefon. De står for etnopluralisme.

– De mener at man har rett til å ivareta egen kultur og nasjonal identitet, sier Ravndal.

Andre kaller dem kulturelle, ikke biologiske, rasister fordi de ikke er opptatt av rase. Om man kaller dem rasister, avhenger av politisk syn, sier Ravndal. Bevegelsen er ikke voldelig, mener han.

– Men det er en antidemokratisk bevegelse. De er imot liberalismen og likhetsidealet. De står for en ulikhetsideologi, sier forskeren.

Bevegelsen springer ut av en rekke tankesmier som vil gå forut for politikken, sier Ravndal.

Les også: Høyreradikal gruppe skal patruljere i Middelhavet

Støtte fra hele ytre høyre

De identitæres aksjoner i Middelhavet får bred støtte blant ytre høyre uavhengig av ideologiske skillelinjer, sier Lars Erik Berntzen, også han ved Senter for ekstremismeforskning. Selv om ideene til de identitære har sitt utspring i fascismen, skiller de seg markant fra for eksempel nynazister, sier han. Den etnopluralistiske linjen innebærer at ulike folkegrupper skal holdes atskilt i egne land, sier han.

Tore Bjørgo, leder for Senter for ekstremismeforskning og professor ved Politihøgskolen, har fulgt det ekstreme høyre-miljøet i mange år. De identitære presenterer ideene i en mer spiselig form, sier han. Det avhenger fra land til land om aktivistene har koblinger til fascistiske eller nazistiske bevegelser, mener Bjørgo.

Fra våpen til bøker

På 1990-tallet ble det høyreekstreme miljøet etter hvert svekket. Den engelskspråklige delen oppdaget ideologien til det franske «nye høyre», med sine røtter fra 1960-tallet, som framsto som filosofisk forankret og frigjort fra raseteori. Bevegelsen har påvirket store deler av ytre høyre, særlig når det gjelder aksjonsformer.

– Enkelte aktivister som på 1990-tallet poserte med våpen, poserer heller i dag med bøker. Før var det kult å være kompromissløs og voldelig. I dag har det blitt trendy å være belest, sier Ravndal.

Han nevner Magnus Söderman, tidligere nestleder for det nasjonalsosialistiske Svenska motståndsrörelsen, som i dag er Nordiska motståndsrörelsen. Han er en tidligere «voldsromantiker», som forlot organisasjonen til fordel for en mindre voldsorientert form for aktivisme via nettstedet Motgift. Men deler av Identitærbevegelsen er revolusjonær og mer opptatt av vold, sier Ravndal.

– Enkelte medlemmer går gatepatruljer for å fjerne «avskum» og driver kampsporttrening, sier Ravndal.

Noen medlemmer snakker også om en kommende borgerkrig mot innvandring. Da vil de bruke vold, sier Bjørgo. I et intervju spør en BBC-journalist de identitæres frontfigur Martin Sellner om hva han tenker om ekteskap på tvers av raser og om homofili: «Det er greit for meg», svarer Sellner. Østerrikeren gjestet Oslo i mai til demonstrasjoner.

For å bekjempe disse gruppene er det viktig å forstå hva bevegelsen er, mener Ravndal.

– Det er på de intellektuelle og kulturelle arenaene at kampen mot dem må tas, sier han.

– For sære i Norge ennå

Forskerne mener de som står nærmest bevegelsen i Norge er miljøet rundt foreningen Scandza-forum, som holdt seminar i Oslo i juli med amerikanske talspersoner for «hvit nasjonalisme». Det norske miljøet domineres av det Ravndal kaller en høykulturell, lukket og liten gruppe mennesker, som er opptatt av temaer som høynorsk (en rendyrket form for nynorsk) og Ivar Aasen. Men en av lederfigurene fra foreningen skal ha deltatt på den nazistiske nynazist-samlingen Salemmarsjen i Sverige, ifølge Filter nyheter.

Denne foreningen mangler imidlertid sterke ledere og er for sære til å favne bredt i Norge, mener Bjørgo.

I Sverige, derimot, møter nesten et hundretalls personer opp til Nordisk ungdoms demonstrasjoner, som står nær de identitære.

– Henger det at de har etablert seg i Sverige sammen med ulik innvandringspolitikk?

– Jo, det kan du si. I Sverige har innvandringskritikken vært overlatt til de høyreekstreme, sier Ravndal.

Lite nazi-potensial

Blant dem som demonstrerte i den nordiske motstandsbevegelsen i Kristiansand, var flere dømt for vold i Sverige, ifølge svenske Expo, som overvåker miljøene. Den nazistiske gruppa kan kanskje samle 100 personer i Norge, mener Bjørgo. Men de blir neppe 1.000, sier han. De identitære har derimot et bredere potensial for å rekruttere enn nasjonalsosialistene, mener han.

– De ser ikke så avskyelige ut. De er mer opptatt av å selge inn at det er positivt med nasjonal identitet, sier Bjørgo.

Det er vanskelig å måle innflytelsen til de identitære, sier Ravndal.

De er størst i Frankrike, der de kan ha opp mot 1.000 aktivister. Her organiserer de sommerleire, der deltakerne får trening i kampsport og mediehåndtering. Ofte gjennomfører de spektakulære aksjoner, som får bred mediedekning.

– I Frankrike sa de at hadde «okkupert» en moské, mens de bare hadde klatret opp på taket, sier Ravndal, om aksjonen i Poitiers i 2012.

Den identitære bevegelsen preger ytre høyre i dag i økende grad. Men miljøet må ikke framstilles som en kjempestor kraft, sier han. De genererer langt mer oppmerksomhet enn hva antallet aktivister skulle tilsi, mener han.

– Er det ytre høyre styrket?

– Det ser ut til å være en arvesynd som vi aldri blir kvitt, og er et konstant fenomen. Noen av disse bevegelsene er livsfarlige, mens andre ikke har voldspotensial og kan utgjøre en større politisk utfordring. Det er viktig å følge med på dem og finne ut av hva de mener for å kunne bekjempe det, sier Bjørgo.

Om gruppene får grobunn eller ikke, henger sammen med om nasjonal identitet er et tabu eller ikke, mener han.

– I Sverige har radikale nasjonalister fått monopol på nasjonalfølelsen. Slik er det ikke i Norge. 17. mai-leder i år var Bjørnar Moxnes fra venstrepartiet Rødt, sier Bjørgo.

Flyktningkrisen skapte økt samling på ytre høyrefløy, mener forsker Lars Erik Berntzen. Han er derimot usikker på om det skjer en økt samling nå. Gamle skillelinjer ligger fast: Det er ulikt syn på jøder, demokrati og bruken av vold. Der antiislamske grupper ser på seg selv som forsvarere av Vesten og alt hva det innebærer, som jøder og homofiles rettigheter, er nazistene fiendtlig til både jøder og homofile.

Trump-effekt?

Det antiislamske miljøet i USA mobiliserte for å få Donald Trump til makten, og linjen deles av nøkkelpersoner i Trump-administrasjonen, som sjefstrateg Steve Bannon. Hva har president Trump hatt å si for ytre høyre i Vesten?

– Mange av disse er skuffet over Trumps støtte til Saudi-Arabia, sier Berntzen.

Annonse