Domstolen for krigsforbrytelser i tidligere Jugoslavia ble opprettet allerede i 1993, men det er nå den behandler to av de viktigste sakene - mot den tidligere bosnisk-serbiske hærsjefen Ratko Mladic og bosniskserbernes politiske leder Radovan Karadzic. Disse to blir betraktet som hovedpersonene bak Srebrenica-massakren i 1995, der om lag 8.000 muslimer ble drept.
Som øverste militære sjef var general Mladic en fryktet mann under Bosnia-krigen for 20 år siden, nå frykter domstolen at hærsjefens skrantende helse kan føre til at saken ikke blir avsluttet. Serbernes tidligere toppleder Slobodan Milosevic døde i krigsforbryterfengselet i 2006, mens han sto for retten i Haag.
- Det er ekstremt viktig at rettssaken mot Mladic og Karadzic blir fullført. Det handler om å ta oppgjør med fortida og å få alle fakta på bordet. Noe av det viktigste domstolen gjør er å utrede hva som faktisk skjedde. I tillegg har det en viktig symbolsk betydning, også for Europa og FN. Srebrenica-massakren er det andre folkemordet i Europa etter Holocaust, sier seniorrådgiver Karsten Friis ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).
Mladic er tiltalt for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia i 1992 til 1995.
Flere utsettelser
Siden opprettelsen har domstolen dømt mer enn 60 personer og om lag 30 saker pågår fortsatt, men ingen av de mest alvorlige sakene er hittil blitt avsluttet fordi topplederne lykkes å gjemme seg så lenge. Mladic ble arrestert i Serbia i mai i fjor etter å ha levd i skjul i 16 år. Noen dager senere ble han sendt til Haag. Arrestasjonen ble møtt med støttemarkeringer for Mladic blant bosniske serbere flere steder i Bosnia. Seniorforsker Friis tror derfor ikke at en eventuell dom mot den tidligere hærlederen ville fått så stor betydning lokalt på kort sikt.
- Mange serbere mener domstolen er partisk og politisert. De mener flere serbere blir dømt og at de også blir dømt hardere enn bosniere og kroater. En dom mot Mladic vil derfor bli tolket som en bekreftelse på det bildet de har av krigen. Men på lengre sikt og blant liberale krefter kan en dom trolig være kilde til selvransakelse, sier Friis.
Rettssaken mot Mladic startet i mai, men ble utsatt fordi forsvarerne ikke hadde fått nok tid til å gjennomgå nytt bevismateriale. Den startet opp igjen i juli, men ble etter fire dager igjen avbrutt da Mladic måtte sendes til sykehus for undersøkelser etter å ha kollapset i rettssalen. I går startet rettssaken opp igjen etter sommerferien.
Mladic har tidligere erklært seg ikke skyldig.
Terror
Domstolen har i tidligere rettssaker kommet til at massakren i Srebrenica var et folkemord. Den har også bevist at voldtekt ble brukt som terror av medlemmer i den bosnisk-serbiske hæren.
Flere viktige vitner vitnet i juli. En av dem var David Harland, sjef for FNs sivile oppgaver i Bosnia-Hercegovina fra juni 1993 til krigens slutt høsten 1995. Han møtte Mladic minst 20 ganger i løpet av krigen og beskrev i retten Mladic som en «frustrert, kranglete bølle» som det var vanskelig å snakke rasjonelt med.
- Vårt syn etter diskusjoner med Mladic var at de virkelig ikke hadde noen annen strategi enn å terrorisere sivilbefolkningen. De tok land og byer, drepte eller deporterte befolkningen, sa Harland ifølge rettsreferatet.
iselin.moller@dagsavisen.no
