Viktig EU-seier

Midt i seieren står EUs utenrikssjef Federica Mogherini. Den tidligere italienske utenriksministeren ble kalt både uerfaren og ung da hun tiltrådte i stillingen som EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk i fjor høst. Nå er tilbakemeldingene av annen karakter. Mogherini har spilt en sentral rolle som EUs forhandlingsleder i den avgjørende innspurten i forhandlingene med Iran.

I Iran

Innspurten i Wien endte med en internasjonal avtale om Teherans atomprogram 14. juli.

Atomavtalen innebærer at Iran begrenser sitt atomprogram mot at stormaktene opphever de strenge sanksjonene mot landet. Men at avtalen er i boks betyr ikke at arbeidet er ferdig. Avtalen må nå følges opp og faktisk implementeres. Mogherinis besøk hos Irans utenriksminister Mohammed Javad Zarif i Teheran i går var første steg i det arbeidet. Men det er ikke den eneste grunnen til at Mogherini reiser til Iran, skriver hun i en kommentar i avisen The Guardian.

– Vi har nå en plikt til å bygge videre på det historiske resultatet vi har oppnådd i Wien, skriver Mogherini.

EUs utenriksministre har nå gitt Mogherini oppdraget med å finne flere måter EU kan fronte mer samarbeid i den urolige regionen. I The Guardian advarer Mogherini mot terrorgruppa Den islamske statens framgang.

– En allianse med siviliserte stater kan bli vårt sterkeste våpen i kampen mot terror, skriver hun.

EUs utenrikspolitikk

Atomavtalen er en viktig seier for EU i en tid der krisene står tettere enn suksessene. Ikke minst er avtalen viktig for EU som utenrikspolitisk aktør, en rolle unionen har strevd med å få grepet om. Den siste tida har det blitt tydelig at det er viktig for EU å framstå som en enhetlig aktør, påpeker utenrikskommentator Teresa Küchler i Svenska Dagbladet. Det har vært tydelig i Ukraina-krigen og sanksjonene overfor Russland, og i Iran-forhandlingene.

Som EUs utenrikssjef er det Mogherini som skal fronte denne felles linjen på vegne av medlemmene. I praksis havner utenrikssjefen likevel ofte i skyggen av EU-medlemmenes stats- og regjeringssjefer.

Omstridt

Det politiske stjerneskuddet Mogherini hadde bare vært utenriksminister i et halvår i Matteo Renzis venstreregjering da det ble klart at hun skulle overta den prestisjefylte stillingen som EUs utenrikssjef 1. november i fjor. Mogherini er 42 år og kritikerne mente hun manglet erfaring. Det måtte derfor flere toppmøter og forhandlinger mellom EU-medlemmene før Federica Mogherini kunne bli valgt som ny høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk.

En sentral del av kritikken handlet om at Mogherini var for vennlig innstilt overfor Russland. Det er EU som har drevet kritikken og sanksjonene mot Russland som en følge av krigen i Ukraina og de østeuropeiske medlemmene fryktet at Mogherini ville være for spak overfor president Vladimir Putin. Men da det ble klart at Polens tidligere statsminister Donald Tusk ble ny EU-president, stilnet kritikken og balansen i EUs toppledelse ble ansett ivaretatt.