Det er den norske forskeren Rasmus Benestad og hans amerikanske kolleger ved National Center for Atmospheric Research (NCAR) som har knekt koden på ekstremværet.
Over 90 mennesker har omkommet i den kraftige flommen som herjer hovedstaden Manila på Filippinene. Hyppigheten av flommer som denne vil ekspertene kunne forutse med den nye formelen.
- Vi har funnet et spesielt mønster i naturen som hittil har ligget gjemt i dataene. Det viser seg at vi kan si noe om risiko for ekstremnedbør og hvor ofte et slikt ekstremtilfelle kan forekomme ved hjelp av denne formelen, sier klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt til Dagsavisen.
Dette vil sørge for at verden blir bedre rustet til å takle ekstremvær fordi myndighetene kan bruke det i sine beredskapsplaner.
rekordvarmt i USA
Tørke og flom rammer mennesker over hele verden i dag, også Norge. Mest ekstremt har det vært i USA i sommer - tørken er den verste i USA på et halvt århundre, og over 60 prosent av fastlands-USA er rammet.
Kina sliter med enorme ødeleggelser etter at tyfonen Haikui herjet de østlige delene onsdag. Minst tre mennesker omkom og nær to millioner mennesker ble tvunget til å forlate sine hjem (se kart). Også i Europa har uværet herjet, som i Storbritannia og Østerrike hvor gatene har flommet over etter kraftige regnværsdager.
I fjor fastslo FNs klimapanel at det er meget sannsynlig at vi vil få hyppigere, lengre og mer intense hetebølger over de fleste landområder. Og klimaforskere verden over mener også vi vil se et villere vær de neste årene, i form av mer flom, tørke og kraftige orkaner.
Med den nye formelen kan man si ganske nøyaktig hvor ekstremt det blir.
Mer ekstremt
Slik har forskerne knekt ekstremværkoden basert på tall fra 33.000 målestasjoner verden over
De har studert hvor mye nedbør som faller i gjennomsnitt på en normal regnværsdag, deretter målt dette opp mot antall nedbørsdøgn, og så sett på resultatet ut fra avstand fra kysten og høyde over havet. Nedbørmålingene går 60 år tilbake i tid.
- Ved å se på endringen i gjennomsnittlig nedbør på en vanlig regnværsdag, kan vi si noe om hvor ofte og intens nedbøren blir på det stedet i framtida. Vi ser at det vil bli kraftigere nedbørsmengder enn det vi tidligere har antatt i Norge, India, store deler av USA, Sør-Afrika og Russland. Jo raskere den globale oppvarmingen øker, desto mer nedbør får vi, sier Benestad, som har tatt høyde for en global temperaturøkning på 2,3 grader.
Vi har skylden
Om noen år vil forskerne trolig kunne fastslå at flommen som nå rammer Filippinene skyldes menneskeskapte klimaendringer eller bare naturlige variabler. Det siste året har det kommet flere banebryten de rapporter som gir eksempler på at ekstremværet vi ser ute i verden skyldes oss.
Tidligere i sommer utga forskere ved Meteorologisk institutt i Storbritannia og NOAA i USA (National Oceanic and Atmospheric Administration) en rapport som gir konkrete eksempler på at klimaendringer gir ekstremvær. Ifølge rapporten er det 20 ganger mer sannsynlig at den ødeleggende hetebølgen som herjet Texas i USA sommeren og høsten 2011 skyldes klimaendringer, og ikke naturlige årsaker.
Denne uka har klimaforskeren James Hansen i NASA publisert en studie der han tar til orde for at hetebølgen i Europa i 2003, tørken i Texas og Oklahoma i fjor og den russiske hetebølgen i 2010 er en direkte konsekvens av global oppvarming.
Hansen har sammen med kolleger sett på temperaturendringer gjennom de siste 60 årene. Der finner de at ekstreme temperaturer har gått fra å ramme mindre enn én prosent av det globale landarealet til anslagsvis ti prosent.
Økte utslipp
Det blir stadig mer ekstremvær, og man kan ikke lukke øyne for at det skyldes økte utslipp av klimagasser, mener James Hansen.
- Disse værhendelsene er ikke bare eksempler på hva klimaendringer kan føre med seg. De er forårsaket av klimaendringene, fastslår den anerkjente forskeren i en kommentar i Washington Post.
NASA-forskeren tror det er sannsynlig at den historisk varme sommeren USA nå lider seg gjennom skyldes klimaskapte endringer.
Også forskeren Benestad har funnet nytt materiale som bekrefter de to rapportene.
Ny trend
- Mine funn tyder på det samme - langsiktige endringer i ekstremnedbør kan knyttes til den globale menneskeskapte oppvarmingen som har skjedd i løpet av dette og forrige århundret. Jeg har sett på ekstrem nedbør på døgnbasis, og alt tyder på at det henger sammen med økte utslipp, sier han.
Benestad har brukt forskningsmaterialet fra ekstremværformelen til å se på nettopp koblingen mellom ekstremvær og klimaendringer. Forskningen er basert på foreløpige analyser og skal publiseres til høsten.
- Det settes stadig nye varmerekorder, og siden 2004 har denne trenden bare forsterket seg. Hvis det vedvarer har man per definisjon en klimaendring som etter all sannsynlighet skyldes global oppvarming, sier Benestad.
- Hvor stor sannsynlighet er det for at klimaendringene står bak ekstremværet?
- Vårt materiale viser høy sannsynlighet for at mye av endringene skyldes den globale oppvarmingen, svarer han.
ashild.langved@dagsavisen.no
«Vi ser at det vil bli kraftigere nedbørsmengder enn det vi tidligere har antatt.»
Rasmus Benestad, klimaforsker ved Meteorologisk institutt
tittel
