Hele 62 av verdens 193 nasjoner holder valg på president eller nasjonalforsamling, samt delstats- og lokalvalg i løpet av året, ifølge den uavhengige amerikanske valgoversikten IFES Election Guide.
De viktigste veivalgene skjer i USA, Kina, Russland, Frankrike og Egypt, men det er ikke alle forunt å gå til valgurnene og være sikker på at stemmen betyr noe. I Kina og Russland er vinneren allerede utpekt, og det knyttes stor spenning til hvor demokratisk valget i Egypt vil bli, og om militærledelsen gir fra seg makta som de har lovet.
- Man må ikke glemme at demokratiet fortsatt er et mindretallsprosjekt også blant verdens stater. Det er ikke noen grunn til å tro at det kommer et demokratisk skifte verken i Russland eller Kina, sier forskningsleder Iver B. Neumann ved Nupi til Dagsavisen.
Selvsikkert Kina
Lederen i verdens største land for ti år framover heter Xi Jinping (58), har en glamorøs kone og en datter som studerer ved Harvard. Dette er verdt å merke seg fordi Kinas nye president vil framstå som mer verdensvant og selvsikker i møte med vestlige ledere enn hva hans forgjenger Hu Jintao har gjort.
Høstens store rollebytte i Kina har stor betydning for resten av verden. Hvis ikke den nye partilederen lykkes i å reformere landet og skaper dramatikk utad, kan det få fatale økonomiske konsekvenser. Utenlandske analytikere mener det bare er et spørsmål om tid før Kina går foran USA og blir verdens største økonomi.
- Kina er inne i en skjør periode. Landets utviklingsmodell skal endres, og Kina skal gå fra å være verdens fabrikk av billigvarer til å få sterk økonomisk vekst nasjonalt. Med stagnasjon i USA og krisestemning i Europa, er det ingen som tør tenke på hva som kan skje om Kina skulle få alvorlige økonomiske problemer, sier Kina-ekspert Henning Kristoffersen i Det Norske Veritas, som har bodd i Kina i flere år.
Intern strid
President Hu Jintao fikk ikke siste ordet i diskusjonen om egen etterfølger. Han ville ikke ha Jinping, men favoriserte Li Keqiang som nå blir ny statsminister.
- At den sittende presidenten ikke fikk sin kandidat nummer én, sier ganske mye om maktkampene i partiet. Det hersker mange syn innad i partiet på hvordan reformene av landet skal skje, sier Kristoffersen som i dag lanserer boka «Kinas økonomi».
Han påpeker humoristisk at det er dragens år i år, og at det derfor er opplagt at de store presidentvalgene finner sted nettopp i 2012. At et av verdens viktigste valg ikke er det fnugg demokratisk, får så være.
- Kina finner ikke sine toppledere gjennom demokratiske valg, men de bytter faktisk ut sine ledere. Vi må bare innse at verdens nest største økonomi vil fortsette å ha et ettpartisystem i uoverskuelig framtid, sier Kristoffersen og legger til at det ikke hersker noen nesegrus beundring blant kinesere for hvordan USA og Europa styres om dagen.
Bløffen i Russland
Paroler som «Putin må gå» var utenkelig for bare ett år siden, men demonstrantene fra middelklassen lar seg ikke skremme og lemper ikke på kravet om at statsminister Vladimir Putin må ta sin hatt og gå. Det er likevel Putin som er storfavoritt til å vinne presidentvalget 4. mars og ta over etter president Dmitrij Medvedev.
Forsker Iver B. Neumann henviser til den kjente sosiologen Max Weber og hans skildringer av Tsar-Russland som et slags «lekedemokrati» på spørsmål om landets skjebne.
- Sånn er det fremdeles i Russland, og slik vil det fortsette å være. Lovens bokstav blir fulgt, men ikke lovens ånd, og rollebyttet av Medvedev og Putin framstår som en bløff. Det som er spennende er ikke hvem som blir valgt i Russland, men hvor mye makt Putin må bruke for å undertrykke demonstrasjonene mot ham, påpeker Neumann.
Nebb og klør
Til forskjell fra både Russland og Kina er valgene i Frankrike og USA demokratiske, og spenningen om hvem som tar over er stor.
- François Hollande er i front på gallupene, men det kommer veldig an på hva som skjer videre med euroen. Hvis Nicolas Sarkozy kan få bukt med økonomien så har han en sjanse til å bli gjenvalgt. Han er en fyr som er kjent for å trekke esset opp av ermet, mener Neumann.
I USA fortsetter republikanerne sin valgkamp der Mitt Romney nå ser ut til å bli utfordreren til president Barack Obama i november. Selv om det blir maktskifte behøver ikke det å bety de store endringene.
- Mens Obama kutter i forsvarsbudsjettet, er det forventet at Romney vil reversere det og i stedet trappe opp den militære satsingen. Men Romney og Obama er like på mange områder og utenrikspolitisk vil de stå for kontinuitet av blant annet krigen mot terror, sier USA-ekspert Hilde Eliassen Restad ved Nupi.
