Venter i limbo på Balkan

Den såkalte Balkan-ruten har vært så godt som stengt siden februar, da grensene mellom landene ble lukket, inkludert grensen mellom Makedonia og Hellas i sør. Nå står en gruppe flyktninger og migranter fast i Makedonia og Serbia, mens skjebnen er uavklart.

– Det haster med å finne en løsning for disse menneskene. Forholdene er forferdelige. Men flyktningene sier at det verste er usikkerheten, forteller generalsekretær Martha Skretteberg i Caritas, som er den katolske kirkens humanitære organisasjon.

Hun har nettopp reist langs ruten i Serbia og Makedonia og besøkt flyktninger og migranter som sitter fast i flere ulike leire i de to landene.

Les også: Dette kan bli de nye rutene

Uvisshet

Opphopningen av flyktninger i Hellas har fått mye oppmerksomhet etter at grensen mellom Makedonia og Hellas ble fullstendig stengt.

Men i samme uvisshet lever nå også flyktninger og migranter som fra før akkurat hadde kommet seg videre fra Hellas til landene lenger nord, men som ikke kommer seg videre nordover nå når grensene er lukket. I Makedonia befinner de seg både rett over grensen nord for Hellas ved byen Gevgelija, og i leiren ved byen Tabanovce nord i Makedonia på grensen til Serbia. Også i Serbia befinner det seg fortsatt en gruppe migranter og flyktninger, som venter på å få komme videre til Ungarn.

Martha Skretteberg forteller om uholdbare forhold der flyktningene bor.

– I Tabanovce i Makedonia på grensen til Serbia befinner det seg om lag 600 mennesker. Leirene er overbefolkede og mangler tilstrekkelig helsehjelp. Jeg møtte blant annet fire familier, til sammen 20 personer, som sover i ett telt. Det har spredd seg sykdommer som skabb, det er uhygieniske forhold med få dusjer og toaletter. I mange måneder var dette bare transittleirer, men etter at grensene ble stengt er folk blitt boende her i flere måneder, forteller Skretteberg.

I Gevgelija sør i Makedonia er det snakk om et antall på hundre personer, sier hun.

Caritas er til stede både i Makedonia, Serbia og Hellas, der de driver nødhjelpsprosjekter.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Håper

Flyktningene i disse landene omfattes ikke av avtalen mellom EU og Tyrkia; den dreier seg om flyktninger som ankommer Hellas. Det er også de syriske flyktningene i Hellas, ikke i Makedonia og Serbia, som har mulighet til å bli en del i relokaliseringsprogrammet til EU, som etter planen skal innebære en utplassering av flyktninger fra Hellas til andre land i Europa, fordi Hellas er så belastet.

Makedonske myndigheter har forsøkt å forflytte flyktningene til andre leirer.

– Men dette vil ikke flyktningene, de er redd for at det innebærer et skritt tilbake, der de kan bli sendt tilbake til Hellas. De klamrer seg til håpet om å få slippe inn mot nord, sier Skretteberg.

Hun forteller at Ungarn delvis har sluppet inn små grupper av mennesker fra grensen mot Serbia de siste par ukene. Det gjør at de som oppholder seg i Makedonia igjen har et håp om at de skal slippe videre mot Serbia.

– Frivillige organisasjoner jeg snakket med på bakken der tror kanskje disse blir sluset inn gradvis etter hvert. Men så langt er det ingen avklaring, sier Skretteberg, som mener den relativt lille gruppen som nå er fastlåst i Makedonia og Serbia bør fordeles mellom EU-landene.

– Det er mange barn og kvinner blant disse, sier hun.

Les også: Vil ikke i leirer

Dør på veien

På den makedonske siden av grensen ved Hellas møtte Skretteberg en 17 år gammel gutt med en tragisk fortelling.

– Sammen med familiemedlemmer hadde han flyktet over en elv langs grensen. Han klarte seg, men hans to søstre og mannen til den ene søsteren druknet i forsøket. Gutten var sammen med moren sin på makedonsk side, men han hadde ikke klart å gi den triste beskjeden til moren, så hun visste ikke at de var døde, forteller Skretteberg.

Les også: Dette flykter de fra i Syria