Forventningene til gårsdagens styremøte i Den europeiske sentralbanken (ESB) i Frankfurt var skyhøye. Mye av grunnen ligger hos president Mario Draghi selv etter at han i forrige uke lovte at euroen skal reddes, samme hva.
- Sentralbanken vil gjøre alt som er nødvendig for å redde euroen, sa Draghi da, og la til:
- Og tro meg, det vil være nok.
Draghis signaler om at et strategiskifte kan være på vei, førte umiddelbart til lavere renter for de nå mest kritisk rammede landene, Italia og Spania. Men Sør-Europa er helt avhengig av lavere renter også på lengre sikt for å ha noen mulighet til å få skikk på økonomien.
- De høye rentene er uakseptable, sa Mario Draghi da han hadde hele Europas oppmerksomhet rettet mot seg på ESBs pressekonferanse i går.
Både politikere, arbeidsledige søreuropeere, banker, investorer og journalister hadde forventet konkrete og umiddelbare tiltak fra Draghi mot at eurokrisen skal få enda hardere tak på Europa. Det fikk de ikke. I stedet kommer han med nye løfter om framtidige tiltak.
- I løpet av de kommende ukene vil vi finne en passende form for slike tiltak, ifølge Draghi.
Superplanen
I forkant av styremøte i ESB i går, varslet lekkasjer i den tyske avisen Süddeutsche Zeitung at Draghi ville legge fram en såkalt dobbeltstrategi som går ut på at både Sentralbanken og eurolandenes permanente krisefond ESM kjøper opp statsgjeld i eurosonen for å dempe rentepresset i de hardest rammede landene. Draghi la ikke fram noe slikt forslag, men går likevel langt i å antyde at dette er noe banken kan komme til å gjøre for å lette presset på hardt rammede euromedlemmer.
Tidligere på dagen bestemte Den europeiske sentralbanken å holde styringsrenta fast på rekordlave 0,75 prosent. Også de britiske og amerikanske sentralbankene holder styringsrentene uendret.
Flere analytikere peker på Tysklands motstand mot oppkjøp av statspapirer som en mulig forklaring på at ESB trenger lengre tid på seg for å kunne legge fram en detaljert ny plan. Mario Draghi selv legger heller ikke skjul på konflikten med Tyskland.
- Det er velkjent at Tysklands sentralbank er motstander av planene om å kjøpe opp gjeldspapirer. Men vi vil ta en endelig beslutning og da vil stemmene telles opp, sier Draghi og ble tolket i retning av at han kan være villig til å overkjøre den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann.
Tysk vegring
Økonomiprofessor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo tror konflikten mellom Draghi og den tyske sentralbanksjefen Jens Weidmann er en viktig forklaring på ESBs beslutningsvegring. Tyskland har allerede betalt enorme summer for å redde euroen. Det er derfor lett å forstå skepsisen, men det betyr ikke at tyskerne har rett, mener Holden.
- Spania og Italia har kuttet kraftig i offentlige budsjetter og er i ferd med å gjennomføre viktige reformer. Men de høye rentene gjør det vanskelig, sier han.
Tysklands argument for at sentralbanken ikke skal kjøpe opp andre eurolands statsgjeld er for det første at de mener det vil innebære å finansiere landenes statsbudsjett, som strider mot EUs regelverk. I tillegg frykter sentralbanksjef Weidmann at reform- og spareprogrammer vil kunne stoppe opp. Det er et svakt argument, mener Holden.
- Det er ingen tvil om at det er behov for kraftig press på politikerne i disse landene for å få gjennomført reformer, men den nåværende krisen i disse landene er et kraftig nok press i seg selv. De høye rentene gjør bare vondt verre, sier han.
Holden tror Draghi vil komme med konkrete forslag ved neste møte og mener det er misvisende å anklage EU for ikke å gjøre noe med krisen. - EU har kommet med viktige tiltak gjennom hele krisen, hvis ikke ville eurosamarbeidet allerede ha sprukket, sier han.
Tyskland er eurosonens desidert sterkeste økonomi og landet sitter utvilsomt i en viktig nøkkelposisjon i redningen av eurosamarbeidet. Sentralbanksjef Jens Weidmann har også gjort det klart at enkelte stemmer teller mer enn andre i styret i ESB. Uansett vil både Spania og Italia trolig måtte vente i flere uker på konkrete og endelige tiltak. For først må den tyske forfatningsdomstolen avgjøre om den godkjenner Eurosonens permanente krisefond ESM den 12. september. Fondet er en viktig brikke i Draghis superplan.
