– Vår framtid er uten Spania

Av Lars Dønvold-Myhre

BARCELONA (Dagsavisen): Separatister i den spanske regionen Catalonia har i mange år forsøkt å opprette en katalansk republikk. I morgen gjør de et nytt forsøk, men ikke uten store hindringer.

– Vi har lyst til å bestemme over vår egen framtid, og den framtida er uten Spania. Bare se ut over folkemengden og merk deg hvor mange det er som ønsker det samme, sier studenten Jordi Roca.

10.000 studenter fra alle Barcelonas universiteter samlet seg torsdag på universitetsplassen for å uttrykke sitt om å ønske om å stemme i folkeavstemningen i morgen. Samstemt roper de «selvstendighet» og «vi vil stemme», og sender dermed klar beskjed til regjeringen Madrid.

Verste krise

Spania er rammet av sin verste politiske krise på mange år. Millioner av katalanere vil stemme over løsrivelse, men den spanske staten bruker kraftige virkemidler for å stanse dem. Barcelonas gater er fulle av sinte demonstranter som vil løsrive Catalonia fra Spania. Kravet er en folkeavstemning om selvstendighet, men regjeringen i Madrid sier nei.

Viseminister i den katalanske regjeringen, María Badía, mener at konflikten er tuftet på manglende respekt.

– Katalanere føler ikke at de har blitt møtt med respekt av spanske myndigheter, og derfor har ønsket om selvstendighet økt de siste årene, sier Badía til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Arrestasjoner

Spansk politi arresterte forrige uke 13 katalanske politikere som var sentrale i planleggingen av folkeavstemningen 1. oktober. I tillegg har sentralmyndighetene sendt 4.000 polititjenestemenn til den katalanske hovedstaden, Barcelona, for å passe på at folkeavstemningen ikke finner sted. De fredelige demonstrasjonene har utviklet seg til voldsomme konfrontasjoner med politiet. Spanske myndigheter har erklært folkeavstemningen for grunnlovsstridig, men en gruppe FN-observatører sier nå at spanske styresmakter bryter borgerrettighetene i aksjonene mot separatistene i Catalonia.

– Hvis dette er måten vi takler fredelige demonstrasjoner og et folks ønske om å stemme, kan vi ikke lenger kalle oss et demokrati, avslutter Maria Badía.

Frykt

I november 2014 forsøkte katalanske separatister å arrangere en folkeavstemning. Med stort press fra spanske myndigheter måtte selve ordet folkeavstemning omformuleres til «konsultasjon», og avstemningen hadde kun symbolsk betydning. Konsekvensene var store for de involverte i avstemning.

Tidligere visepresident i Catalonia, Joana Ortega, har vært en av regionens mest anerkjente politikere og forkjempere for selvstendighet. Hun har blitt dømt til å betale en bot på 800.000 euro for deltakelse i den symbolske folkeavstemningen i 2014, og måtte si fra seg alle politiske verv. Nå jobber hun sammen med de frivillig før søndagens folkeavstemning.

– Jeg gjør det med frykt. Etter alt som har hendt de siste dagene vet man aldri hva som kan skje. Jeg frykter for min egen og mine barns sikkerhet, sier hun til Dagsavisen.

– Denne folkeavstemningen er ikke ulovlig. Det har vært umulig å komme fram til en enighet med den spanske regjeringen, og derfor har vi avgjort det i vårt eget parlament. Vi kom fram til at en folkeavstemning er vår eneste mulighet til å finne ut om folket virkelig ønsker selvstendighet, sier Ortega til Dagsavisen.

Joana Ortega mener at søndagens folkeavstemning nå handler om mye mer enn resultatet.

– Det handler ikke bare om å stemme ja eller nei. Det handler å kunne utøve en rettighet, og nå handler det mer om ytringsfriheten enn selve resultatet. På søndag kommer folk til å strømme ut i gatene, og folk vil stemme. Vi vil at Europa skal se at vi er et fredelig folk som ønsker å utøve demokrati, sier Joana Ortega til Dagsavisen.

Ber Catalonia gi opp

I 2010 ble Catalonia nektet status som nasjon av sentralmyndighetene. Katalanerne svarte med store demonstrasjoner og har fortsatt kampen for å arrangere en folkeavstemning. Spanias regjering har understreket at en folkeavstemning ikke vil finne sted søndag.

Spanias statsminister, Mariano Rajoy, har bedt katalanske separatistledere innrømme at de ikke kan holde folkeavstemningen om uavhengighet som anses som ulovlig av myndighetene.

– De vet godt at det ikke vil skje, sa han til sine partifeller forrige lørdag.

Den spanske grunnloven understreker at Spania er en udelelig nasjon. Regjeringspartiet, Partido Popular, mener derfor at den katalanske folkeavstemningen er grunnlovsstridig. Catalonia er også en av Spanias mest velstående regioner. En eventuell løsrivelse ville fått store økonomiske konsekvenser for både Spania og Catalonia.

Ifølge målinger ønsker om lag 70 prosent av Catalonias befolkning å få muligheten til å stemme over Catalonias framtid i en folkeavstemning. Målinger har vist at rundt 40 prosent støtter løsrivelse, mens 50 prosent er imot.

Det er usikkert hvor mange som vil delta i folkeavstemningen.

Studentene Juanda Jaramillo og Sergio Basillo deltok ikke på torsdagens demonstrasjon, og har heller ingen plan om å stemme i morgen.

– Jeg kan ikke se for meg et Spania uten Catalonia, og ikke et Catalonia uten Spania. Vi kan utrette mer om vi samarbeider, sier de til Dagsavisen.

Katalanske separatister har varslet store demonstrasjoner for å hindre spanske myndigheter i å stanse folkeavstemningen. Det er fortsatt uklart om avstemningen vil finne sted.

Catalonia

* Region med stor grad av selvstyre nordøst i Spania med om lag 7,5 millioner innbyggere.

* Barcelona er regionshovedstad.

* Regionregjeringen har tillyst folkeavstemning om selvstendighet søndag 1. oktober. Regjeringen i Madrid og spanske domstoler insisterer på at folkeavstemningen er lovstridig.

* Regionen står for 19 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt og kalles «Spanias fabrikk».

* Catalonia står for en firedel av Spanias vareeksport. Regionen eksportere både industri- og landbruksprodukter.

* Arbeidsløsheten legger på 13,2 prosent, mot 17 prosent for landet under ett.

* Med en gjeld på 35,2 prosent av BNP er regionen den tredje mest gjeldstyngede i Spania.

* Et selvstendig Catalonia ville blitt verdens 99. mest folkerike stat med et brutto nasjonalprodukt på over 200 milliarder euro. (NTB)