JAFFA (Dagsavisen): Egypterne går til urnene, men frykten vokser for at et diktaturet igjen skal overta kontrollen. Generalene, som har lovet å overlevere makten til et folkevalgt styre den 1. juli, har på én dag greid å skape kaos.

Frykten for et nytt diktatur fikk i går demonstranter til igjen å samle seg ved den nå så kjente Tahrir-plassen.

– Vi må redde revolusjonen, vi må redde Egypt fra militærdiktaturet, het det i parolene. Og generalenes siste skritt ble beskrevet som et «bløtt militærkupp».

Knapt noen hadde forestilt seg en slik situasjon torsdag, bare 48 timer før valgurnene skulle åpnes. Men så, helt uventet, besluttet Egypts forfatningsdomstol å erklære det folkevalgte parlamentet for ulovlig, og krevde at forsamlingen måtte oppløses.

Årsaken var at seter i parlamentet som var avsatt til «uavhengige», altså parlamentarikere uten partitilhørighet, i virkeligheten hadde gått til Det muslimske brorskapets Frihets- og rettferdsparti.

Anklager

Brorskapet anklaget generalene for å forsøke å gjennomføre en motrevolusjon, men unngikk en direkte konfrontasjon, trolig av frykt for at en ny, bred oppstandelse kunne føre til en utsettelse av valget i dag, som islamistene håper å vinne.

– Egyptere fra alle lag av samfunnet vil nå gå ut og stemme ja til revolusjonen og nei til dem som prøver å stoppe drømmen, sa presidentkandidaten Mohamad Morsi.

Men andre, som den liberale Mohamed ElBaradei, den tidligere lederen for FNs atomenergibyrå, sa at dagens situasjon er så farlig at den kan skape et undertrykkende regime, langt verre enn tidligere.

– Å velge en president uten en grunnlov eller et parlament betyr at presidenten vil få makt hinsides de verste diktaturer, advarte i går nobelprisvinneren ElBaradei.

Ingen dato er satt for et nytt parlamentsvalg. Og ironisk nok er det nettopp statsinstitusjonene, som mange egyptere har vært stolte av gjennom disse 16 månedene med revolusjon, som nå slår tilbake.

Mange uttrykte stor tilfredshet over at president Mubarak ble stilt for retten, og ikke ble slaktet i gatene som Muammar Gaddafi i Libya, og at hæren skulle muliggjøre et maktskifte, og ikke bekjempe folket som i Syria.

Stoltheten

På den ene siden har egypterne grunn til å være stolte. Institusjoner som ble etablert allerede i det 19-århundret, som domstolene og parlamentet, har overlevd revolusjonen. Men regimet til Mubarak dominerte alle institusjonene, inkludert domstolene, og det er det gamle regimets menn som fortsatt trekker i trådene, inkludert i beslutningen om å oppløse det islamistisk-dominerte parlamentet. Mubarak ble ikke veltet av folket, men fjernet av generalene, som i praksis gjennomførte et militærkupp mot sin president. Generalene har uansett dominert landet helt siden revolusjonen i 1952.

Den politiske usikkerheten i Egypt er nå komplett. Generalene har lovet at den politiske makten skal overføres til en folkevalgt president om to uker. Men ingen vet hvilken makt presidenten får. Nå appellerer Washington til militærlederne om å stå ved sine løfter.

– Overgangen til et demokrati må ikke stanses, sier utenriksminister Hillary Clinton.

Og med dette kaoset som bakgrunn, går egypterne i dag til urnene. Hvis islamistene  skulle få over 70 prosent av stemmene i parlamentsvalget, betyr det at Ahmed Shafiq, den gamle regimekandidaten,  i teorien har mindre sjanser til å vinne presidentvalget. Men frykten for ytterligere valgfusk er stor. Og mer ytterliggående islamister har advart mot at  et resultat der Shafiq vinner vil bli utløst av en ny voldsbølge mot regimet. Inntil 90-tallet drev militante islamister en voldskampanje mot det forrige regimet.

Generalene ser imidlertid ut til å satse på at folket føler revolusjonstrøtthet, og ikke vil innta gatene som i fjor. Og ifølge avisen Al Ahram, har brorskapet samtidig forsøkt å inngå en avtale med generalene der islamistene skal få en av toppjobbene i regjeringen selv hvis Shafiq går av med seieren.

Venstresidens problem

– Innerst inne er det ingen som tror at Morsi vil vinne, det har blitt klart at generalene støtter Shafiq, sa en ikke-navngitt kilde innad i brorskapet til Al Ahram, som under Mubarak var regimetro.

– Vi ønsker ikke noen konfrontasjon med generalene, det vi vil er å sørge for at Shafiq ikke styrer uten revolusjonskreftene, sa kilden, ifølge avisen.

Men de opprinnelige revolusjonskreftene fra Tahrir-plassen anså aldri det reaksjonære brorskapet for å tilhøre revolusjonskreftene. Venstresiden og de liberale er nå i en vanskelig situasjon. På den ene siden anklaget de demokratiske kreftene i fjor brorskapet for å ville «stjele» parlamentet ved å trumfe gjennom et raskt parlamentsvalg, før alternative krefter kunne organisere seg. Men oppløsningen av dette samme parlamentet bekrefter at det forhatte diktaturet fremdeles trekker i trådene, og trolig vil fortsette å skape hindre for de demokratiske kreftene.

– Militæret har utført et elegant kupp, skrev den kjente internettaktivisten Hossam Baghat på Twitter.