Verden

USA vender verden ryggen

Mens Obama lover klimaløft i Paris, stemmer Kongressen i USA ned presidentens viktigste klimapolitikk.

Bilde 1 av 2

NEW YORK (Dagsavisen): Republikanernes budskap til verdenslederne som denne uka var samlet i Paris er klart: USA vil ikke følge opp Obamas klimapolitikk med en republikaner i Det hvite hus.

Tirsdag gikk republikanske folkevalgte til frontalangrep på et av Barack Obamas viktigste verktøy i klimapolitikken. Ved å stemme mot at USAs miljødirektorat (EPA) kan begrense utslipp fra kraftanlegg, sender republikanerne, som har flertall i både Representantenes hus og Senatet, et tydelig signal om at partiet ikke støtter Obamas klimapolitikk.

LES OGSÅ: Klimaendringer truer matsikkerheten

Håper på endring

Obama har tatt i bruk reguleringer fra EPA for å blant annet innføre avgifter for utslipp. Presidenten vil legge ned veto mot resolusjonen. Men fordi Obamas klimapolitikk føres utenom Kongressen, kan den raskt skrotes av en ny konservativ president i 2017.

Det skaper bekymring både i og utenfor USA. På et spørsmål i Paris om hva verden kan forvente seg av en republikaner i Det hvite hus, sa Obama at han håper på endring i det republikanske partiet, og at han tror en republikansk president vil innse alvoret når de møter bred konsensus blant statsledere fra omtrent alle land i verden.

LES OGSÅ: – Det nye er at Kina og USA erkjenner overfor verden at de har et ansvar

Skiller seg ut

Med sin dype klimaskepsis skiller USAs republikanere seg fra andre toneangivende konservative partier, sier stipendiat Sondre Lidholm Båtstrand ved Universitetet i Bergen.

Han har sammenlignet konservative partier i ni vestlige land. Det er bare i USA at klimaskeptikerne dominerer.

Hvorfor? Her er fire ofte nevnte forklaringer:

  • En sterk fossilindustri som bruker store penger på å lobbe og bidra til USAs folkevalgtes valgkamper. Kullindustrien har gitt store bidrag til de fleste av representantene som stemte for å eliminere deler av EPAs reguleringer tirsdag og tidligere i høst.
  • En sterk tro på det frie markedet. Motstand mot regulering sitter i den republikanske ryggmargen, og er enda sterkere enn hos søsterpartier i andre land.
  • Mistillit mot vitenskap og akademiske eliter. Det gjelder ikke alle, men et segment av partiet.
  • Sterk politisk polarisering og ideologisk posisjonering.

KRISTIN HALVORSENs perspektiv: Kloden skal reddes

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Steile fronter

Sondre Båtstrand trekker fram kombinasjonen av den mektige fossilindustrien og den sterke politiske polariseringen i USA, som har økt de siste årene.

– Demokratene og republikanerne står veldig steilt mot hverandre. Klimapolitikken er dels blitt et symbol på denne forskjellen, sier Båtstrand til Dagsavisen.

Flere av republikanernes presidentkandidater har gjort narr av Barack Obamas alvorstunge advarsler om klimaendringene.

Båtstrand påpeker at klimaskepsis er noe som hovedsakelig finnes i land med store fossilressurser, noe som viser at industriens innsats for å undergrave klimavitenskapen fungerer.

En rekke land, som Norge, Canada og Australia, har i likhet med USA sterke fossilindustrier, men uten like sterk klimaskepsis. Rundt 70 prosent av republikanske folkevalgte sier d er skeptiske eller tror ikke at klimaendringene er menneskeskapte, ifølge nettstedet Climate Progress.

Det har ikke alltid vært slik. Republikanernes store helt Ronald Reagan inngikk en internasjonalt bindene avtale om å skjerme ozonlaget, og det var i sin tid republikaneren Richard Nixon som opprettet det nå utskjelte amerikanske miljødirektoratet EPA.

LES OGSÅ: Norge vil droppe menneskerettigheter i klimaavtalen

Endring blant folket

Men dagens klimaproblemer utfordrer samfunnet på en helt annen måte en tidligere miljøproblemer. En frykt for hvordan klimatiltakenes skal påvirke økonomien skaper en motivert skepsis til klimavitenskap, sier Båtstrand.

Republikanske velgere er likevel langt mer bekymret for klimaendringene enn sine folkevalgte. Godt over halvparten av konservative velgere er bekymret, mens 68 prosent sier de støtter regulering av klimagassutslipp.

Det gir grunn til mild optimisme.

– Det har vært flere episoder i USA med ekstremvær og tørke som har vært knyttet til klimaendringer. At republikanske velgere i større grad tror på klimaendringene, er et positivt tegn, det kan være et potensial der, sier Båtstrand.

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.

Mer fra Dagsavisen