USA trapper opp i Syria

JAFFA (Dagsavisen): En måned inn i presidentperioden, forlater Trump Midtøsten-politikken framsatt av sin forgjenger Barack Obama. Ifølge avisen Sunday Times, vil Washington nå sende amerikanske soldater som selv skal kjempe på bakken mot IS, Den islamske staten. En konkret plan er ventet å bli lagt fram denne uka.

– Det kan hende at vi vil ta på oss en større byrde, signaliserte general Joseph Votel, sjefen for USAs sentralkommando i forrige uke.

Trump anser krigen mot IS som viktigere enn striden med president Bashar Assad. Sean Spicer, Trumps talsmann, forklarte i forrige uke at USAs første mål vil være å etablere «sikre soner» for flyktninger. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger, er 6,5 millioner syrere flyktninger i eget land, og 2,8 millioner av dem er barn.

USA har allerede rundt 500 soldater i Syria. Obama var imot en sterkere amerikansk tilstedeværelse, noe som førte til at Russland, Iran og Tyrkia, er blitt de viktigste aktørene i det krigsherjede landet. En endret kurs fra Washington vil få følger for hele regionen.

– USA ønsker å signalisere at de ikke lenger er en marginal makt, men at Washingtons syn må bli tatt hensyn til i enhver politisk løsning, sier Imad Salamey, en statsviter fra Det libanesisk-amerikanske universitetet i Beirut. Men risikoen er skyhøy, advarer han.

– Jeg tror ikke USA vil våge en direkte konfrontasjon med de andre stormaktene i Syria, da får vi tredje verdenskrig. Ikke glem at de andre landene er veletablerte der. Washington vil forsøke å utøve et press, dette er en manøver for å signalisere at de igjen må tas på alvor, sier Salamey til Dagsavisen.

Trump har varslet en «historisk økning» i USAs forsvarsbudsjetter i neste års budsjett. Økningen blir på 450 milliarder kroner (54 mrd. dollar), ifølge amerikanske medier. Det betyr at verdens største forsvarsbudsjett vil vokse med nesten 10 prosent. Pengene skal tas fra miljø og utviklingshjelp.

Flere tropper

Men også Saudi-Arabia gjør seg klar til å sende soldater til Syria. I forrige uke erklærte utenriksminister Adel al-Jubeir at Riyadh er rede til «å gjøre sitt» for å bekjempe IS. Men i motsetning til Washington, snakket sunnimuslimske Saudi-Arabia åpent om et annet mål, som er å svekke det sjia-muslimske nærværet i regionen.

– Målet er å sørge for at de frigjorte områdene ikke faller under Iran, Hizbollah eller regimets kontroll, sa utenriksministeren.

Den iransk-støttede libanesiske geriljaen Hizbollah kjemper side om side med Assad soldater.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Iran mot Trump

Dermed kan det være duket for en enda større regional konfrontasjon i Syria. Samtidig vokser spenningen i Iran, der både regimet og Trump prøver ut hverandres grenser. Iran testet nylig en mellomdistanserakett, noe som ble etterfulgt av sterke advarsler fra Washingtons side. I helgen tok Irans presteregime ytterligere et skritt, og annonserte at de akter å importere 950 tonn urankonsentrat.

– Vi har bedt om å importere 950 tonn «yellow cake» fra Kasakhstan, sa Ali Akhbar Salehi, sjefen for det iranske atomprogrammet, til nyhetsbyrået ISNA.

Såkalt «yellow cake» kan oppgraderes til rent uran, og er derfor på listen av materialer det internasjonale samfunnet overvåker. I 2015 inngikk Iran og USA, Russland, Kina, Frankrike, Storbritannia og Tyskland en avtale om å fjerne sanksjonene mot Teheran i bytte mot at atomprogrammet blir begrenset.

Om tre måneder er det presidentvalg i Iran, og et mer spent forhold til Washington kan tjene de mer ekstreme kreftene i regimet. Da Trump nylig nektet statsborgere fra sju muslimske land innreise til USA, takket Ali Khamenei, Irans øverste leder, ham sarkastisk, og sa «USAs virkelige ansikt» var avslørt.

Hindre splittelse

Ikke-arabiske Iran dominerer nå fire arabiske land, Irak, Syria, Libanon og Jemen. Professor Salamey tror at USA planlegger å sette hardt mot hardt for å stanse Irans økende innflytelse.

Mange i Midtøsten frykter regimene vil benytte Trumps presidentperiode til å øke undertrykkingen av politisk opposisjon hjemme, siden menneskerettigheter ikke står høyt på Washingtons nyerklærte dagsorden. Professor Salamey støtter ikke det.

– Lenge før Trump kom til makten, sørget president Obama for at USA ikke har noen rolle i arbeidet for å forsvare menneskerettigheter. Det er grunnen til at de russiske og syriske regimene kan fortsette å utføre grusomheter mot sivile, sier han.