Norge og Nordøstpassasjen er igjen blitt interessant for USA når landet i økende grad vender blikket mot Asia, der voksende stormakter som Kina og India ruster opp militært. Her er amerikanske soldater i Ulugan Bay i Sør-Kinahavet tidligere i år. FOTO: TED ALJIBE/NTB SCANPIX

Verden

USA ser til Asia - og Norge

VRIDNING: Når USA vender blikket fra Europa og mot Asia, øker interessen for Norges nordområder. Nå skal amerikanske våpenlagre i nord rustes opp.

Publisert: 6 august 2012 Oppdatert: 6 august 2012

Heidi Taksdal Skjeseth

Annonse

NATOs historie

1949: I april 1949 signerer 12 stater den nordatlantiske forsvarstraktaten (NATO) i Washington DC. NATOs første medlemmer er Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxemburg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. Året etter utnevnes den amerikanske generalen Dwight Eisenhower til NATO-sjef.
1955: Vest-Tyskland blir med i NATO. Sovjetunionen og åtte østeuropeiske stater svarer ved å gå sammen om Warszawa-pakten, en avtale om gjensidig militær bistand og forsvar. Pakten opphører i 1991 ved den kalde krigens slutt.
1995–1999: NATO starter organisasjonens første militæraksjon i Bosnia, og sender tusenvis av soldater for å overvåke fredsavtalen. I 1999 starter NATO et 11 uker langt luftangrep over Kosovo uten FN-mandat.
2001: Etter terrorangrepene mot USA erklærer NATO at de tar i bruk artikkel 5; et angrep mot et medlemsland er et angrep mot alle NATO-land. USA starter likevel motangrepene på egen hånd. I desember 2001 ga FN mandat til å sikre Kabul og omegn, og utvidet mandatet til å gjelde hele landet i 2003.
2011: FN går inn for sanksjoner og en flyforbudssone over Libya. NATO håndhever flyforbudssonen. Norge er med på operasjonene og utfører en rekke luftangrep over Libya.

I et fjellager i Trøndelag ruller amerikanske militærkjøretøyer ut og inn. Noen skal kanskje til Afghanistan. Kanskje returnerer et kjøretøy inn som ble brukt i Irak, og som skal oppbevares i Norge til neste gang USA får bruk for tungt militærutstyr. Minst seks slike lagre med amerikanske våpen og ammunisjon er plassert i ulike fjell i Norge.

- USA vil redusere antall baser og trappe ned sitt faste nærvær i Europa, og vil kompensere med mer trening, mye av det i Norge, sier forsvarsminister Espen Barth Eide (Ap), som ønsker mer amerikansk militær tilstedeværelse i Norge velkommen.

Lesogså bl.a. - Aldri mer Afghanistan

Økt trening

I Dagsavisens siste serie om NATOs framtid ser vi på hvordan en endret forsvarsallianse påvirker norsk sikkerhetspolitikk. En av endringene er et tettere samarbeid med Norges viktigste allierte og verdens største supermakt. USA vil blant annet øke forhåndslagrene med tungt amerikansk militærutstyr rundt om i Norge.

Etter den kalde krigens slutt ble Norge og våre nordområder mindre viktige for USA militært sett, og på begynnelsen av 2000-tallet ville USA trappe ned landets våpenlagre i Norge. Men nå vender USA blikket mot Asia, der voksende stormakter som Kina og India ruster opp militært. At USA vil øke de militære forhåndslagrene i Norge, er positivt, mener forsvarsminister Espen Barth Eide.

Klimaendringene gjør at Nordøstpassasjen i nord, den eneste sjøveien fra Vest-Europa til Øst-Asia, nå er åpen større deler av året. At USA har fått økt interesse for maritime og sjømilitære problemstillinger i nord, gjør at Norge igjen er blitt viktigere for USA.

- Viktig forhold

- USA er vår største og viktigste allierte og de vil kunne bistå raskere hvis vi skulle få behov for det. I utvidet forstand er det militære samarbeidet en del av et viktig bilateralt forhold, sier Eide til Dagsavisen.

De mange fjellagrene er offisielt amerikansk eiendom, selv om det er Norge som drifter anleggene. Ett av dem inneholder 7.000 tonn ammunisjon og sprengstoff, flybomber og raketter, mens et annet huser et feltsykehus på størrelse med seks fotballbaner. Til sammen er hundrevis av militærkjøretøy og jagerfly lagret, bekrefter Forsvarsdepartementet. Eide sier USA har vært på befaring for å finne flere fjellhaller for å øke mengden utstyr.

Sverige er med

Under NATO-øvelsen Cold Response 2010 foregikk for første gang en del av øvelsen over svensk territorium, noe det også gjorde i år. Verken Sverige eller Finland er medlemmer i forsvarsalliansen, men de har knyttet seg nærmere NATO de siste årene, blant annet til et felles luftovervåkingssystem via Norge.

- Sverige samarbeider mer enn før, og de er hjertelig velkomne i NATO, sier Eide, som sammenligner Sveriges posisjon utenfor NATO med Norges utenforskap i EU.

- Det er et uttrykk for hvordan dagens Europa ser ut. Norge er med i EUs stridsgrupper, mens Sverige samarbeider med NATO, sier Eide, som mener NATO er ekstra viktig for Norge siden vi ikke er med i EU.

- Sikkerhetspolitisk fungerer det veldig bra. NATO-samarbeidet har bidratt til fred og stabilitet i Europa, ikke bare ved å beskytte oss, men ved et tettere sammenknyttet europeisk folk. Historien viser at Europas største trussel er europeerne selv, og NATO har bidratt til indre stabilitet, sier forsvarsministeren, som samtidig forstår at USA ser mot Asia.

Paal S. Hilde, førsteamanuensis ved institutt for forsvarsstudier (FFI) mener USAs Asia-fokus ikke betyr at amerikanerne glemmer Europa.

- Med tanke på Midtøsten og Iran, planlegger USA blant annet utbygging av et missilforsvarssystem i Europa, med en radar i Tyrkia, missiler i Romania og på skip i Middelhavet, sier han.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Annonse