Verden

USA-ekspert: Trump går uvanlig langt

Selv om amerikansk etterretning slår fast at Putin beordret hacking for å hjelpe Donald Trump til valgseier, avviser den påtroppende presidenten at det hadde betydning for valget.

Russlands president Vladmir Putin ga personlig ordre om å forsøke å påvirke utfallet av det amerikanske valget slik at Donald Trump ble USAs neste president.

Det er konklusjonen i en nedgradert etterretningsrapport fra CIA, FBI og NSA, som ble offentliggjort i går kveld.

- Etterretningsvirksomhet overfor andre stater er helt vanlig i internasjonal politikk, men det at de fremstår som så målrettede og politisk innrettet mot/for kandidater er oppsiktsvekkende, sier USA-ekspert Hilmar Mjelde ved Universitetet i Bergen

- Hvilken betydning har rapporten?

- Det viktigste er at rapporten ser ut til å ha pushet Trump i retning av å akseptere etterretningsdata om russisk forsøk på å influere valget. Han vil nå styrke USAs forsvar mot nettbasert krigføring, men all den tid etterretningsmiljøet ikke kan gå ut med sine bevis, vil rapporten ikke endre stillingskrigen mellom Trumps motstandere og støttespillere,

Trump går uvanlig langt

Etter at Trump møtte etterretningsledere og ble informert om konklusjonen, valgte han likevel å legge skylden på Demokratene.

«Grovt uaktsomt av Demokratenes nasjonalkomité tillot at hackingen fant sted. Republikanernes nasjonalkomité hadde solid beskyttelse!», skrev han på Twitter.

Trump mener hacking skjer hele tiden, og at valgresultatet ikke ble påvirket av russisk inngripen.

– Selv om Kina og Russland og andre land og grupper stadig forsøker å bryte seg inn i nettinfrastrukturen til myndighetene, næringslivet og organisasjoner, inkludert Demokratenes nasjonalkomité, har dette overhodet ikke påvirket resultatet av valget, sa Trump i en uttalelse.

- For Trump handler dette om antydningen om at han ikke skulle være valgets legitime vinner. Det er imidlertid likheter mellom det Trump nå gjør og mer tradisjonell president-skepsis overfor byråkratiet. Det er vanlig at amerikanske presidenter ikke ser byråkratiet som et nøytralt instrument, men som politisert og med en egen agenda. Men Trump har gått uvanlig langt i sin skepsis, sier Mjelde.

- Hva kan hans forhold til etterretningstjenestene ha å si fremover?

- Han er helt avhengig av etterretningsmiljøet som øverstkommanderende for de væpnende styrkene og som leder av den eneste supermakten. Presidentens dominerende rolle i USAs politiske system skyldes i betydelig grad at han har tilgang på unik informasjon, bl.a. fra etterretningen. Dette lar han agere før de andre aktørene, som kongress og interessegrupper, som kun kan respondere på hans handlinger, sier Mjelde.

Vet ikke betydning

«Russlands mål var å undergrave folkets tillitt til de demokratiske prosessene i USA, rakke ned på utenriksminister Clinton og skade hennes valgbarhet og fremtidige presidentskap. Vi mener videre at Putin og russiske myndigheter utviklet en klar preferanse for påtroppende president Trump», heter det i rapporten.

Rapporten peker på at Russlands inngripen var ikke bare begrenset til hacking, men omfattet også propagandakampanjer som spredning av falske nyheter.

Rapporten konkluderer imidlertid ikke med at russernes grep faktisk avgjorde valgresultatet.

- De har ikke grunnlag for å vurdere det direkte. Vi vet ikke om det har hatt en betydning – faktorer som demokratisk regjeringsslitasje og at Hillary Clinton ignorerte sentrale vippestater betydde trolig mer, sier Mjelde.

Personlig nag

Ifølge rapporten er det personlige grunner til at Putin ville ramme Clinton. Rapporten viser til at Putin ville sverte Clinton fordi han mener hun oppfordret til masseprotester mot Russland i slutten av 2011, og fordi han bærer nag for kommentarer fra Clinton, som Putin oppfatter som nedsettende.

Rapporten peker også på at Putin var forsiktig med å omfavne Trump i fare for at det ville slå tilbake på Trump under valgkampen. Men Putin ga likevel tydelige indikasjoner på at han foretrakk Trump på grunn av hans uttalelser om samarbeid med Russland og Putins støttespillere snakket varmt om Trumps russisk-vennlige syn på Syria og Ukraina.

Ifølge rapporten håpet russerne det vil være mulig å samarbeide med Trump i kampen mot IS i Irak, og at Putin har positiv erfaring med å samarbeide med vestlige politikere som igjennom sine forretningsinteresser er mer disponert for å forholde seg til Russland, som f.eks Italias tidligere statsminister, Silvio Berlusconi og den tidligere tyske kansleren Gerhard Schroeder.

Mjelde er ikke sikker på om Trump vil ha en så mye mykere linje enn andre presidentkandidater:

- Hans bebudede satsning på militær opprustning kan ses som en respons, og jeg er ikke sikker på at den varme tonen med Putin vil vare. Også Bush og Obama ville starte på ny med Russland, men så skjedde ikke. Når alt kommer til alt betyr personrelasjoner mindre enn vi tror i internasjonal politikk – stater ivaretar først og fremst sine egne interesser.

Uro i eget parti

Reaksjonene i det republikanske partiet har vært noe annerledes enn Trumps. Paul Ryan, republikanernes fremste leder i Kongressen, sier det er helt klart at Russland forsøkte å blande seg inn i valget.

- Jeg fordømmer på det sterkeste enhver innblanding utenfra i våre valgprosesser, noe vi må jobbe for å forhindre i tiden fremover, sa han i en uttalelse.

Ryan understreker imidlertid at man ikke må bruke rapporten til å stille spørsmål ved legitimiteten ved Trumps valgseier.

- Donald Trump vant valget fair and square fordi han lyttet til stemmene til amerikanere som føler seg helt glemt, sier Ryan.

Mjelde tror ikke press innenifra i det republikanske partiet påvirker Trumps handlinger mot Russland.

- Vi ser igjen splittelsen som oppstod i partiet straks Trump fikk vind i seilene i valgkampen. Trump og hans støttespillere utgjør den dominerende delen av partiet, mens restene av det gamle partietablissementet inntar en mer kritisk holdning. Blant andre John McCain og Lindsay Graham. Om Trump skifter fokus, er det fordi hans nærmeste rådgivere anbefaler han det. Det er hans parti nå, og han lar seg ikke presse av etablissementet han beseiret i valgkampen, sier Mjelde.

Mer fra Dagsavisen