Ufornuft og følelser

NEW YORK (Dagsavisen): Det var høy temperatur på debattscenen på Long Island mandag kveld, da en irritabel Donald Trump møtte en smilende Hillary Clinton til den første av tre viktige presidentdebatter. Mellom avbrytelser, snakking over hverandre og en og annen fornærmelse, dukket stadig vekk oppfordringer til faktasjekkere opp. «Faktasjekkere, kom dere på jobb!». «Faktasjekkere, skru opp volumet!», insisterte Hillary Clinton. Det gjorde også motstanderen Donald Trump. Likevel løy de begge i løpet av den over 90 minutter lange debatten. Donald Trump løy langt oftere enn Hillary Clinton, som bare kom med to usannheter, ifølge faktasjekkerne til the New York Times, NPR, Politico, Politifact og en rekke andre nettsteder. I en valgkamp der løgn og usannheter har dominert, har etterspørselen etter faktasjekkere skutt i været.

Les også: Ja, jeg har forberedt meg. På å bli president!

Men å holde seg til fakta er ikke særlig viktig, skal en dømme etter Donald Trumps suksess så langt i den amerikansk valgkampen. Donald Trump er en notorisk serieløgner: Ifølge en gjennomgang Politico.com har gjort av fem timer med Trump-taler, kommer republikanernes presidentkandidat med en løgn i gjennomsnitt hvert tredje minutt og 15 sekunder. Det var ikke fullt så ille under mandagens debatt, men heller ikke langt unna. Donald Trump løy om sin støtte til Irak-krigen, han løy om USAs atomarsenal (det er under oppgradering og ikke eldgammelt), han løy om at mordraten i New York har gått opp (den har gått ned), og om sine egne tidligere utsagn. (Han har faktisk sagt – og tvitret – at klimaendringer er en løgn kineserne har funnet på.)

Donald Trump skifter standpunkt nesten like ofte som han leverer løgner med rak rygg. Ifølge NBC News har Trump snudd og vendt på egen politikk i rasende fart siden han startet valgkampen i juli i fjor: Han har endret politisk standpunkt 117 ganger på 20 ulike områder. Trump har blant annet inntatt tre motstridende abortstandpunkter i løpet av bare åtte timer. Det er nesten en bragd i seg selv.

Les også: – Ikke så vill som forventet

Selv om amerikanske medier nå i større grad enn før tar seg bryet med å kalle en spade en spade og en løgn en løgn, slipper Donald Trump unna med nesten alt. Det har fått mange til å bekymre seg over dagens debattklima. «Vi pleide å være uenige om analysen. Vi var uenige om løsningene. Men vi var enige om fakta. I dag føler mange de fortjener sine egne fakta», sier Washington Posts sjefredaktør Marty Baron.

Amerikaneres tiltro til konvensjonelle medier har nådd et foreløpig bunnpunkt. I USA sier bare 32 prosent at de stoler på massemediene. På republikansk side er tallet bare 14 prosent. Litt av skylden får algoritmer og sosiale medier, som fungerer som ekkokamre og bekreftelse av våre egne verdensbilder. Men det er ikke nytt at mennesker ofte leter etter informasjon som bekrefter egne syn, eller at det skal mer til enn fakta for å endre vår overbevisning. For politikk handler også om følelser. Mange av Trumps tilhengere har et så sterkt ønske om å snakke eliten og etablissementet midt imot, at de ikke bryr seg om Trump leverer løgn og forbannet løgn. De elsker at Trump er så hatet og fryktet av den liberale eliten. Han gir en følelse av at de endelig blir hørt, etter å ha blitt ignorert så lenge de kan huske.

Derfor er det ikke sikkert at Trumps debattap eller de mange faktasjekkerne spiller noen rolle. Mange av Trumps tilhengere tror ikke engang på flere av hans viktigste valgløfter. Over halvparten av selverklærte Trump-supportere tviler på at han vil sende ut elleve millioner papirløse eller få Mexico til å betale for en høy mur langs grensen til USA. Likevel gir han dem en følelse av seier og makt. Og av at han endelig vil sette deres behov først. Fakta er ikke uviktig. Men følelser har alltid vært avgjørende i politikken.

Les også: Clinton vinner på meningsmåling

Heller enn å sjekke hvert eneste utsagn og påpeke hver eneste løgn, bør motstandere av Trumps dystopiske verdensbilde presentere egne visjoner og forslag til et bedre samfunn. Hillary Clinton forsøkte det mandag, da hun lovte høyere minstelønn, betalt foreldrepermisjon, gjeldfri høyere utdanning og betalte sykedager hvis hun blir president. Om velgerne tror på henne, gjenstår å se.

Les også: Presidentdebatt slo alle rekorder