Tyrkiske medier: Tyrkere i Norge sa ja til å gi Erdogan mer makt

Saken oppdateres.

Blant norsk-tyrkere i Norge var det flertall for å gi økt makt til president Erdogan.

57.2 prosent stemte for grunnlovsendringer, mens 42,8 prosent stemte imot.

Det viser tall som oppgis å være det endelige resultatet når samtlige stemmer er talt i Tyrkia, ifølge nettsiden til det statlige tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Agency.

LES OGSÅ: Dette står på spill i Tyrkia

– Overrasket

– Jeg er overrasket over at støtten til grunnlovsendringer og Erdogan ikke ble enda høyere i Norge, sier tyrkiske Sercan Leylek (30) på telefon til Dagsavisen.

Han befinner seg i Izmir, Tyrkias tredje største by, i forbindelse med valget. Leylek er samfunnsdebattant, men arbeider til daglig som IT-konsulent, etter å ha bodd i sju år i Norge.

Leylek er kritisk til Erdogan, men sier at han likevel er glad og sjokkert over resultatet.

– Resultatet viser at nei-siden ikke lenger er en minoritet. Det til tross for alle TV-kanalene i favør ja-siden og ulovligheter som ble begått under valget, ble resultatet likevel bare 51-48 for ja-siden, sier Leylek. 

Flertall for AKP blant norsk-tyrkere

Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll spådde i forkant av folkeavstemningen at norsk-tyrkere kom til å stemme ja.

– Vi vet at det er flertall blant tyrkere i Norge for Erdogans parti AKP. Så dette stemmer med bildet av at AKPs tilhengere har stemt ja til grunnlovsendringer, sier Myksvoll, som driver bloggen tyrkiskpolitikk.no.

Ved forrige valg i den tyrkiske nasjonalforsamlingen i 2015, fikk AKP flest stemmer blant norsk-tyrkere.

Leylek sier at oppslutningen rundt AKP blant tyrkere i Norge, handler om at en gruppe kom til Norge som arbeidsinnvandrere på 1970-1980-tallet.

Tyrkere i Sverige stemte nei

Blant tyrkere i Sverige og Finland var det et nei-flertall.

I Sverige stemte 52.91 prosent imot grunnlovsendringene, mens ja-siden fikk en oppslutning på 47.09 prosent.

Joakim Parslow, Tyrkia-forsker ved Universitetet i Oslo, tror dette henger sammen med at mange tyrkere i Sverige er av kurdisk opprinnelse.

– Nederland: Stort ja-flertall etter strid

Kommentatorer har fulgt spent med på hvordan den politiske striden mellom Tyrkia, Nederland og Tyskland ville slå ut i folkeavstemningen.

I forkant av avstemningen lå Erdogan i strid med både Tyskland og Nederland, etter å ha anklaget Nederland for å være «nazistiske levninger» og Tyskland for «fascistiske handlinger» fordi de ikke ville tillate tyrkisk valgkamp i landene.

* I Nederland var ja-flertallet solid, med 70,94 prosent i ja-favør.

* Også i Tyskland var det ja-flertall, på 63.07 prosent.

Men Myksvoll tror den politiske striden mellom landene i forkant ikke har hatt stor innflytelse på resultatet.

– I Nederland så vi at det ikke ble mobilisert flere til urnene enn ved forrige tyrkiske valg, sier han.

Valg som tas i en slik folkeavstemning som denne, henger først og fremst sammen med hvilken partitilhørighet man har fra før, mener Tyrkia-kjenneren.

Men det var ikke flertall blant tyrkere i alle europeiske land: I Storbritannia, som også har en stor tyrkisk diaspora, stemte bare 20 prosent for grunnlovsendringene, ifølge Anadolu.

LES OGSÅ: Striden mellom Nederland og Tyrkia: Handler ikke om valgkamp

– Inntekt og utdanning er viktig

Tyrkia-forsker Parslow sier årsakene til stemmeavgiving utenfor opprinnelsesland, er sammensatt.

– Noe kan handle om at folk fra samme geografiske område, utvandrer til samme land, sier han.

Noen av de samme faktorene som blir avgjørende for stemmeavgivning innad i Tyrkia, kan ha spilt inn hos diasporaen som en forlengelse av dynamikken innad i Tyrkia, sier Parslow.

Ja-sidens oppslutning henger sammen med støtten til AKP, Erdogans parti. Her er inntekt og utdanning en viktig faktor for støtte.

– AKP som regel får størst støtte blant de med lavere inntekt og utdanning, sier Parslow.

– Men de har også pleid å få støtte blant visse deler av middelklassen, særlig de såkalte "anatolske tigrene", altså forretningsfolk med hovedbase i innlandet, sier Tyrkia-eksperten.

Viser nei-sidens styrke

Tidligere har AKP pleid å vinne i de store byene Istanbul og Ankara.

– Disse byene er mer økonomisk polariserte enn resten av landet. I Istanbul er det fordi de har klart å bygge sterke forbindelser til velgere med lavere inntekt, særlig i nabolag i utkanten av byen, og i sistnevnte også fordi det er hovedstaden hvor mange med forbindelser til regjeringspartiet bor og jobber, sier Parslow.

Men ved denne folkeavstemningen tapte de altså storbyene, inkludert Istanbul og Ankara.

– De tapte også, som forventet, de fleste av de kurdiske områdene sørøst, til tross for at de er blant de økonomisk minst utviklede i hele landet. Så økonomiske faktorer er viktige, men de må alltid ses i sammenheng med andre faktorer som geografisk beliggenhet, nettverksbygging, partilojalitet, og ikke minst også kulturell og religiøs identitet, sier Tyrkia-forskeren.

At ja-siden ikke vant fram i Istanbul og Ankara, der mange også har lavere sosio-økonomisk bakgrunn, forteller noe at svært mange tyrkere støttet nei-siden. Det til tross en sabotert og svak kampanje mot grunnlovsendringene, sier Parslow. 

45 prosent stemte

De foreløpige tallene viser at 3.800 stemmeberettigede har avgitt stemme ved den tyrkiske ambassaden i Oslo, noe som er en valgdeltakelse på rundt 45 prosent, opplyser den tyrkiske ambassaden til NTB.

Endelige tall blir først tilgjengelige senere.