Tyrkia preget av sorg, frykt og sinne

Av Nina Haabeth

Minst 95 personer ble drept og rundt 25 såret i det blodigste angrepet i sitt slag på tyrkisk jord. Angrepet skjedde mot en fredsdemonstrasjon i Ankara lørdag. Ingen har foreløpig påtatt seg ansvaret for aksjonen, men tyrkiske myndigheter og sikkerhetstjeneste går langt i å legge skylden på Den islamske staten (IS).

Søndag tok tusenvis av mennesker til gatene for å vise sin sorg og raseri. Mange ropte slagord mot regjeringen og kalte både politiet og president Recep Tayyip Erdogan for «mordere», skriver nyhetsbyårene AFP og Reuters.

Tyrkisk opprørspoliti utstyrt med vannkanoner var på plass for å hindre demonstrantene i å ta seg fram til nasjonalforsamlingen og regjeringskontorene.

Selahttin Demirtas, lederen for det prokurdiske partie HDPs mener at det er usannsynlig at Tyrkias mektige sikkerhetstjeneste ikke kjente til angrepet på forhånd.

Det var HDPs framgang i valget i sommer, som hindret at regjeringspartiet AKP fikk rent flertall i nasjonalforsamlingen.

Nyvalg

Tyrkia skal ha valg på ny nasjonalforsamling 1. november ettersom resultatet i sommerens valg gjorde det umulig å danne en flertallsregjering. Valget kommer til å bli avholdt som planlagt, med skjerpet sikkerhet, ifølge Reuters.

Bombeangrepene i Ankara er dårlig nytt foran valget, sier Tyrkia-ekspert Einar Wigen på telefon fra Istanbul.

– Dette angrepet vil sementere de politiske skillelinjene og kanskje radikalisere venstresiden. Den generelle mistroen, polariseringen og voldsnivået vil øke, frykter Wigen, som jobber ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Wigen forklarer at hvem man skylder på avhenger av hvor man står i utgangspunktet – og at hvilke fakta man tror på avhenger av politisk tilhørighet.

Han tror derfor at Tyrkia aldri vil få fred med skyldspørsmålet. Og at det ikke vil hjelpe dersom myndighetene skulle nedsetter en uavhengig gransking.

– Få vil ha noe særlig tiltro til en slik gransking. Hver side skaper sin egen politiske realitet – man filtrerer fakta ut fra hva som passer med ens eksisterende virkelighetsforståelse, sier Wigen til NTB.

Selv vil han ikke spekulerer på hvem som kan stå bak.

– Men det er påfallende at det alltid er opposisjonen som blir angrepet. De som demonstrerer for fred slås i hartkorn med terrorister, sier han, og peker også på at regjeringssiden som også har hatt tusenvis av demonstrasjoner og møter, aldri er blitt angrepet.

Tror det var IS

Forsker og Tyrkia-kjenner Toni Alaranta mener imidlertid det er sannsynlig at det var IS som gjennomførte terroraksjonen.

– Hittil har Tyrkia ikke gjort nok for å håndtere trusselen fra IS, mener han.

– De siste tre årene har Qatar, Saudi-Arabia og Tyrkia gjort alt de kan for å bevæpne og hjelpe opprørsgruppene i Syria, inkludert jihadistene. Nå får Tyrkia betale en svært høy pris for det, sier han.

Nye luftangrep

Marsjen som ble rammet, skulle markere avstand til volden mellom regjeringshæren og den kurdiske PKK-geriljaen sørøst i landet.

Søndag meldte Reuters om nye tyrkiske angrep mot PKK sørøst i Tyrkia og i Nord-Irak. Luftangrepene har ifølge militæret truffet PKK-baser og stillinger i områdene Metina og Zap i Nord-Irak. Det tyrkiske forsvaret melder at to tyrkiske soldater mistet livet søndag i et PKK-angrep i Senkaya i provinsen Erzurum øst i landet (NTB)