Verden

– Trykker han på «atomknappen»?

I dag kan katalanerne komme til å erklære selvstendighet fra Spania. Men hva skjer da?

Markus Buck, Spania-ekspert og førsteamanuensis ved institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, følger konflikten mellom den katalanske regionregjeringen og spanske myndigheter tett.

– Hva kan skje i dag?

– Det avhenger av om katalanske myndigheter vil komme med en ensidig erklæring om uavhengighet, eller en mer symbolsk uttalelse om uavhengighet. Skjer det første, vil spanske myndigheter utløse artikkel 155 i den spanske grunnloven og Catalonia vil miste alt selvstyre. Men vi vet altså ikke hva de kommer til å gjøre, sier Buck til Dagsavisen.

«Atomknapp»

– Fratar spanske myndigheter katalanerne makt, ser katalanerne på det som å trykke på atomknappen. Men samtidig mener spanske myndigheter at en ensidig selvstendighetserklæring fra Catalonia også er å utløse atomknappen, sier forsker Michael Tatham ved Universitetet i Bergen.

Regionregjeringen i Catalonia viser til at 90 prosent av dem som deltok i folkeavstemningen 1. oktober, stemte ja til selvstendighet. Men valgdeltakelsen var lav, kun 43 prosent.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Føderalstat

Det vil kunne gå i retning av en føderalstat i Spania, tror Buck. Det er en stat som består av flere delstater. De er delvis selvstendige, har sine egne regjeringer og en del egne lover.

– Det har kommet mange forslag om å revidere grunnloven, og gjøre Spania til en mer føderal stat. Først må det holdes en folkeavstemning, og folk må gå inn for en grunnlovsrevisjon. Deretter må det holdes en ny folkeavstemning om autonomi-status. Her trengs det et veikart for det videre arbeidet i det spanske parlamentet. Det ligger fem til ti år fram i tid, sier Buck.

– Ingen plan B

– Hva slags alternativ strategi har katalanske myndigheter?

– De har ikke noen strategi. Catalonia vil være bankerott i november dersom bankene trekker seg ut, uansett. Situasjonen er ikke annerledes enn slik tilfellet var med Baskerland, sier Buck.

Han viser til at baskernes leder, Juan José Ibarretxe, som ville ha selvbestemmelse for Baskerland og stille på like fot med Spania, endte med å bli kastet av sine egne.

– På hvilken måte er Catalonia en del av en trend i Europa?

– Dette er uttrykk for det samme utviklingen som vi har sett ellers. Men den viktigste forklaringen bak ønsket om selvstendighet, er hvordan finanskrisen har rammet i Spania, sier Buck.

Det konservative katalanske partiet har også blitt radikalisert, ifølge statsviteren. De har dermed slått seg sammen med venstresiden av uavhengighetsbevegelsen, noe de ikke hadde gjort før.

Les også: Det er ikke bare katalanerne som vil stå på egne bein i Europa

Mer fra Dagsavisen