Nyheter

Trekkes mellom øst og vest

Ett år etter at folkets splittelse utløste uroen i Ukraina, opplever det lille nabolandet Moldova et lignende dilemma. Søndagens valg vil avgjøre om landet trekkes mot øst eller vest.

Både EU og Russland følger årvåkent med når Moldova i helgen går til urnene. Moldova har det siste året gått inn for å forsterke sitt samarbeid med EU. Russland har svart med sanksjoner mot den lille republikken. Søndag stemmer folket for landets politiske retning de neste fire årene - om landet fortsetter å dyrke samarbeidet med EU, eller om den lille republikken snur og nærmer seg Kreml og Russland.

 

Russisk boikott

Moldova vant sin frihet fra Sovjetunionen i 1991. Siden den gang har landet etter hvert søkt seg mot Europa og EU. Dette har i særlig grad blitt tydeliggjort i den siste regjeringsperioden ledet av «Koalisjonen for et proeuropeisk styre»,

Landets politiske linje har ført til store økonomiske konsekvenser for den lille jordbruksnasjonen, som allerede regnes som Europas fattigste og mest underutviklede land. Moldovas nest viktigste handelspartner, Russland, har det siste året innført en rekke handelssanksjoner mot landet, sanksjoner som Europaparlamentets leder, Martin Schulz, kaller «totalt uakseptable».

 

Vilkårlig handelspolitikk

Denis Cenusa, økonomisk analytiker for tenketanken Chisinau Expert Grup, hevder i en uttalelse til The Guardian at Moskvas sanksjoner virker godt tidsmessig planlagt.

- Russland ønsker med embargoen å svekke folkets støtte til den pro-europeiske regjeringen, mener Cenusa.

Sanksjonene har testet befolkningens tålmodighet med den europavennlige koalisjonen, og kilder melder om dødt løp i meningsmålingene mellom de som ønsker EU-samarbeid og de som ønsker medlemskap i den russiskdominerte Tollunionen.

Geir Flikke, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo (UiO), mener det ikke er entydig klart at Russlands politikk på området vil ha ønsket effekt i Moldova. Han peker på at russisk handelspolitikk på noen områder nærmest virker å ha blitt vilkårlig.

- Tidligere ville jeg nok sagt at sanksjonene kunne hatt en virkning, men nå finnes det så mange kryssende sanksjonsregimer at det er vanskelig å si hva som trekker i hvilken retning. Russland har til og med innført restriksjoner mot land i Tollunionen, altså Kasakhstan og Hviterussland, land som faktisk ønsker et økonomisk samarbeid med Russland. Her mener jeg de har skutt seg selv i foten, og risikerer å gjøre sine nærmeste allierte til konkurrenter, sier Flikke.

 

Paralleller

Tirsdag undertegnet den georgiske utbryterregionen Abkhasia en avtale om «strategisk partnerskap» med Russland, et tydelig skritt på veien mot en de facto russisk annektering av det omstridte området ved Svartehavet.

Øst i Moldova, langs grensen til Ukraina, finner man et annet område med nære bånd til Russland. Utbryterrepublikken Transnistria løsrev seg i 1990, og befolkningen, som i stor grad består av etniske russere, har vendt ryggen til Moldova. NATO-general Philip Breedlove trakk tidligere i år paralleller til Krim-halvøya, som ble annektert av Russland i mars, og de nylig opprettede folkerepublikkene i de ukrainske storbyene Donetsk og Luhansk.

 

Ekspansjon usannsynlig

Flikke bekrefter at Russlands innflytelse i Transnistria fortsatt er sterk. I september advarte moldovske myndigheter mot russiske provokasjoner i Moldova. Han mener det er et varsko at russerne nå forhandler fram avtaler med Abkhazia og Sør-Ossetia, og reiser spørsmålet rundt hvordan Russland vil gå fram andre steder.

- At russiske informasjonskampanjer skal komme gjennom Transnistria er noe moldovske myndigheter frykter og er opptatt av å forhindre. Men jeg ser verken Moldova eller Transnistria som et slags neste mål for russisk ekspansjon. Den geografiske avstanden er for stor, og Ukraina ligger mellom landene. Det ville vært et vågestykke av en annen verden av Russland å starte noe militært i Moldova, sier Flikke.

Han mener det siden 2009 stort sett har vært enighet om den politiske retningen i Moldova.

- Store deler av den politiske eliten ser for seg at de best kan oppnå sine målsettinger økonomisk, politisk og sosialt gjennom et tettere samarbeid med EU. Stridighetene har oppstått rundt tradisjonelle maktfordelingsspørsmål mellom parlament, regjering og president. Det er over disse spørsmålene de fleste politiske koalisjonene har gått i oppløsning, sier Flikke.

Mer fra Dagsavisen