Tre år igjen. Eller?

Onsdag neste uke vil et skrik høres i flere byer over hele USA. Denne uka er det ett år siden Hillary Clinton ikke lenger var «USAs neste president», og USA og verden våknet opp til en ny virkelighet.

Derfor vil Trump-motstandere i USA møtes for et felles primalskrik for å markere ettårsdagen siden valget av Trump 8. november, i en kampanje som mobiliserer på sosiale medier.

For andre har året som har gått vært en stor triumf. Etter ett år som president står Donald Trump fortsatt sterkt i en rekke velgerbaser i USA.

Angrer ikke

Oppslutningen rundt Trump er lavere enn noen gang, ifølge en ny måling fra NBC/WSJ.

38 prosent er fornøyd, 58 prosent misfornøyd. Det er langt lavere enn både George W. Bush og Barack Obama hadde på samme tid. Nedgangen i popularitet gjelder i samtlige stater, viste en måling fra Morning Consult nylig.

Men mange Trump-velgere angrer absolutt ikke.

– Det stemmer at han begynte presidentskapet med et mindretall av stemmene, og at han er betydelig mindre populær i målinger i dag enn på valgdagen. Men veldig betydelige lommer av støtte er der fortsatt, fastslår professor David Coates ved Wake Forest-universitetet i en oppsummering i Huffington Post denne uka.

Historisk kaotisk

– Dette året har vært et av de mest turbulente og kaotiske førsteårene til en amerikansk president. Abraham Lincoln og John F. Kennedy hadde vanskelige førsteår, uten sammenligning for øvrig, men dette har vært tragikomisk, sier førsteamanuensis Hilde Restad ved Bjørknes høyskole.

Til tross for at Republikanerne har flertall både i Representantenes hus og Senatet, har flere av Trumps viktigste valgløfter ikke blitt oppfylt.

– Det er meget problematisk for Trump at ingen av hans valgløfter har blitt oppfylt: ingen helsereform, ikke noe innreiseforbud, ingen mur mot Mexico, som han for øvrig mente Mexico skulle betale for. Samtidig driver administrasjonen hans med en slags dekonstruksjon av Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet blant annet, og dette er jo seiere for ham, sier Restad.

Hun påpeker at den mest nevnte politiske suksessen hans er utnevnelsen av høyesterettsdommer Neil Gorsuch.

– Men dette var jo kun mulig fordi Mitch McConnell (republikansk flertallsleder i Senatet, red.anm.) holdt setet av til Obama gikk av, slik at hans dommer ikke ble oppnevnt, sier Restad.

Også Are Tågvold Flaten, som er statsviter ved Universitetet i Oslo og grunnlegger av nettsiden AmerikanskPolitikk.no, mener Gorsuch-utnevnelsen er den suksessen Trump-tilhengere vil peke på som den viktigste så langt.

– Samtidig er det også en del endringer på gang i immigrasjonssystemet, men her er det baller som fortsatt er i lufta, som man ikke vet om han lander, sier Flaten.

For Trump-velgerne kan det likevel være vel så viktig hva som kommuniseres fra Trump.

– Det er helt klart viktig hva han sier og gir inntrykk av at han får til. Han driver til enhver tid valgkamp. Går noe galt, legger han skylden på Kongressen og til og med egne partifeller, mens han tar æren hvis noe lykkes, mener Flaten, som er forfatter av boka «Sirkuset: Clinton, Trump og tidenes valgkamp».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Borgerkrig

Blikket i amerikansk politikk er for lengst rettet mot neste novembervalg. Kongressvalget 6. november om ett år vil gi en kraftig pekepinn på veien videre.

I det republikanske partiet er den interne krigen allerede i gang. Sentrale profiler i partiet, blant dem senatorene Jeff Flake og Bob Corker, stiller ikke til gjenvalg, og har kritisert ledelsen i Det hvite hus i sterke ordelag. Også tidligere president George W. Bush kom nylig med sterke uttalelser, uten å nevne Trumps navn.

På den ene siden i partiet står den tradisjonelle etablerte delen av partiet, som svært mange av republikanere i Kongressen tilhører, og på den andre siden den populistiske anti-elite-grupperingen Trump representerer.

Men mange republikanere i Kongressen som er kritiske til Trump vil trolig tie på grunn av ønsket om blant annet å få gjennom en skattereform, og av hensyn til gjenvalg.

– Vi ser allerede nå at flere etablissement-republikanere, som Bob Corker og Jeff Flake, annonserer at de ikke stiller til gjenvalg. De innser at de ikke vil bli gjenvalgt på grunn av Trump-fløyen i partiet. Så akkurat nå – selv om dette kan endres med mellomvalget til neste år, avhengig av resultatet – er det Trump-fløyen som vinner den interne striden. Om det holder til seier i Kongressvalget gjenstår å se, sier Hilde Restad.

Også Are Tågvold Flaten sier det er uklart hvordan dette vil slå ut i Kongressvalget.

– Det er liten tvil om at det nå er Trumps parti. De som ikke søker gjenvalg har problemer på hjemmebane. De mer tradisjonelle republikanerne kjenner seg ikke igjen i partiet lenger, sier Flaten.

Han mener en tidlig test vil være guvernørvalget nå på tirsdag i staten Virginia, der den republikanske kandidaten, som er tradisjonell og moderat, i det siste har inntatt en mer «trumpete» retorikk.

– Det gjenstår å se om han klarer å beholde de moderate stemmene samtidig som han tiltrekker seg velgere fra Trump-basen, eller ikke, sier Flaten.

For republikanerne er det viktigste målet å få gjennom skattereformen som ble foreslått denne uka – den potensielt største endringen av det amerikanske skattesystemet siden 1980-tallet. Men det er ventet tøffe runder på temaet.

– Hva de får til på skatt vil ha betydning for hva de kan vise til foran kongressvalget, sier Flaten.

Demokratene nede

I skyggen av bråket rundt Trump strever Demokratene med å finne en vei videre.

– For Demokratene vil kongressvalget være test. Spørsmålet er hvor mye de skal fokusere på presidenten og hvor mye de skal fokusere på egne løsninger. Det pågår en intern kamp om retningen blant Demokratene, påpeker Flaten.

Hilde Restad påpeker at Demokratene har en utfordring i velgermassen før kongressvalget, fordi de som stemmer ved disse valgene gjennomsnittlig er eldre og hvitere enn ved presidentvalg.

– Men dersom det kommer en bølge, som det av og til gjør, for eksempel i 2006, så vinner de nok i kongressvalget, sier Restad.

Med valget til Kongressen neste år kommer også spørsmålet om riksrett inn, påpeker Are Tågvold Flaten. Trump-motstanderne har siden november i fjor hatt et fattig håp om at riksrett mot presidenten skal sette en stopper for presidentskapet.

– Hva gjør demokratene dersom de får flertall i Representantenes hus neste år? Vil de gjøre alvor av å forsøke å stille ham for riksrett? Det må de finne ut av, sier Flaten.

Sju år til?

For Trump-motstandere var det tungt å svelge utsiktene for fire år med Trump etter valget i fjor. I mengden av humorprodukter rundt Trump i USA kan man blant annet få kjøpt nedtellingsur for Trumps presidentskap. De går bare til 2020. Men hva da?

Man skal aldri undervurdere en sittende presidents muligheter, påpeker ekspertene.

– Generelt sagt kan selvsagt Trump bli gjenvalgt, det er jo regelen heller enn unntaket at det skjer når man først er valgt én gang, sier Hilde Restad.

Dette avhenger av en rekke faktorer, påpeker hun. Hun viser blant annet til den pågående etterforskningen av de mulige Russlands-forbindelsene, som ledes av spesialetterforsker Robert Mueller.

– For eksempel: hvor langt har Muellers etterforskning kommet innen 2019? Hvor mange av Trumps medarbeidere har blitt tiltalt? Og vil Trump få en motkandidat som konkurrerer om den republikanske nominasjonen?

Are Tågvold Flaten regner med motkandidater mot Trump blant republikanerne foran neste presidentvalg.

– Det er mange internt i partiet som har egne ambisjoner. At det skal være så mye intern motstand mot Trump, for deretter ingen som utfordrer ham i kampen i 2020, ville være merkelig, sier han.

Hos Demokratene er det etter Hillary Clintons tap ingen opplagte kandidater foran presidentvalget om tre år.

– Det er en risiko for at Demokratene gjør mot seg selv det Republikanerne gjorde i 2016, nemlig at absolutt alle stiller og dermed at de slår hverandre i hjel. Det kan jo også være at «Bernie-fløyen» (Sanders, red.anm.) og «Hillary-fløyen» fortsetter krangelen fram mot 2020. Så demokratisk seier i 2020 er ingen garanti, sier Restad.

Faller Trump tower?

Professor David Coates påpeker at mange av Trumps velgere ikke kommer til å angre, men at Trumps motstandere er nødt til å identifisere hvem av Trump-velgerne fra i fjor som kan overtales til å endre mening. Han sammenligner Trumps velgerbase med et tårn med flere nivåer.

– Det var i stor grad som et Trump tower, som kombinerer en solid base med urokkelige Trump-tilhengere med et midtnivå med nølende men villige tilhengere, og et toppnivå med dem som stemte på Donald Trump i mangel av noe bedre, skriver Coates.

Jo høyere opp i tårnet man kommer, jo større grad av anger blant velgerne, påpeker han.

– Donald J. Trump har ikke et stort flertall å miste.