To Frankrike i duell om Europa

PARIS (Dagsavisen): – Vi har vunnet første runde i duellen mellom et åpent og lukket Frankrike! Vi viser vei i kampen mot populismen!

Det sier en begeistret Macron-tilhenger Simon Gondron (27) til Dagsavisen.

Etter søndagens seier til Emmanuel Macron og Marine Le Pen, er Frankrike delt i to for mange velgere foran andre og avgjørende runde i presidentvalget 7. mai: Mellom tilhengerne av EU og globaliseringens vinnere, og EU-motstanderne og «globaliseringens tapere».

Dette blir de viktigste faktorene før siste runde i presidentvalget.

Les også: Sosialistene knust

«Fire Frankrike»

Det er første gang siden 1970-tallet at de to ledende partiene, sosialistpartiet og det konservative partiet, ikke går videre til andre runde av presidentvalget. Sosialistene går sitt største tap på 50 år.

Det politiske landskapet i Frankrike er nå i ombygging:

Fire partier, fra ytterste venstre til høyre, har fått en oppslutning på like over eller under 20 prosent. Gjennom Macrons ledelse vokser et sentrumsalternativ fram. Sosialistpartiets kandidat Benoît Hamon har gått på en kjempesmell. Men presidentkandidaten på ytre venstrefløy, Jean-Luc Mélenchon, har gjort et spektakulært godt valg, med en oppslutning på 19 prosent. Spørsmålet er nå hvordan velgerne til de tapende kandidatene fordele seg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skuffende for Le Pen

Le Pen har gjort et godt valg i Nasjonal Fronts partihistorie, og det sammenlignes med partigrunnleggeren Jean-Marie Le Pens valgresultat på 16 prosent i 2002. Men hun kommer ikke ledende ut av første runde. Det er en skuffelse, og en brist i partiets strategi om å gripe en historisk sjanse. Flere kommentatorer peker på at Le Pen i januar lå på rekordhøye 28 prosent.

Valg om Europa

Macron ligger an til å slå Le Pen i andre runde med 62 prosent av stemmene, mot Le Pens 38, ifølge Ipsos. Kommentatorer tror Le Pen vil framstille duellen med Macron som et «for eller mot Europa», og et valg om å stanse «den ville globaliseringen», som partilederen mener Macron er en forsvarer for.

Partiet bruker Norge som eksempel på at Frankrike vil klare seg bra utenfor EU. Enkelte spør om den massive støtten fra Tysklands kansler Angela Merkel og EU-president Jean-Claude Juncker til Macron ikke vil tjene kandidaten på hjemmebane. Macron-velger Benjamin Curat (27) sier at han ikke tar seieren på forskudd.

– Hva hvis det skjer et nytt terrorangrep?

Elitens mann?

Macron vil hente 76 prosent av stemmene hos sosialistpartiet, og 52 prosent av velgerne til Mélenchon, ifølge målinger. Men mange av Mélenchons velgere er skeptiske til Macron. De ser han som en representant for Frankrikes finanselite.

For Le Pen vil en av få muligheter være å fiske stemmer hos det konservative partiet, der 23 prosent sier at de kan stemme på henne. Men også her sier 47 prosent at de vil stemme på Macron. Den konservative presidentkandidaten François Fillon oppfordret søndag kveld sine velgere til å stemme på Macron.

Kommentatorer tror Nasjonal Front vil oppfordre velgerne til kandidaten på ytre venstre, Mélenchon, til å stemme på Le Pen. Mélenchon har i likhet med Le Pen åpnet for å melde Frankrike ut av EU.

Uregjerlig?

Men om Macron vinner andre runde, vil han støte på flere problemer. Han leder en partipolitisk uavhengig bevegelse, og ikke et parti.

Det vil bli krevende for ham å stable på beina et solid flertall i nasjonalforsamlingen. Med et sosialistparti som er knust, kan Macron måtte søke støtte hos det konservative partiet for å regjere.

André Gattolin, medlem i det franske senatet for det grønne partiet (EELV), kjenner Macron fra politikken da han var finansminister. Skulle han bli valgt, får Frankrike en ung, intelligent president som kan skape ny giv, tror Gattolin.

– Han er den mest intelligente politikeren, og minner meg om François Mitterrand (tidligere president for sosialistene, journ.anm.), fordi han har denne evnen til å snakke med alle, sier Gattolin, og forteller om en politiker som raskt tar til seg nye ideer.

– Den eneste faren er at han blir slukt opp av byråkratiet og den statsmaskinen som Frankrike er, sier Gattolin.

– Erstatter høyre-venstreaksen

Åpenhet eller lukkethet er den nye skillelinjen for å forstå Frankrike og Europa, mener politiker Emeric Bréhier.

– Det viktigste målet for oss nå blir å slå Marine Le Pen og Nasjonal Front i andre runde, og sørge for at partiet får sin laveste score noensinne. Og det slaget er ikke vunnet, sier Emeric Bréhier, folkevalgt for sosialistene i den franske nasjonalforsamlingen, til Dagsavisen.

Det franske sosialistpartiet (PS) har gjort et av sine dårligste valg i partihistorien.

Nye skillelinjer

Bréhier mener fransk og europeisk politikk er i grunnleggende endring, og at politikken må forstås langs nye linjer.

– Jeg har på følelsen av at delelinjen åpenhet-lukkethet, eller optimisme-pessimisme, er i ferd med å erstatte den tradisjonelle venstre-høyre-aksen i politikken, sier Bréhier, som har skrevet en analyse for den sosialistiske tenketanken Jean Jaurès om observasjonen.

Sentrumskandidat og vinner av første runde i presidentvalget, Emmanuel Macron, har tatt til orde for at denne aksen ikke lenger er relevant i fransk politikk, og hevder velgerne hans kommer «både fra høyre og venstre».

– Fanger ikke opp

Sosialistpolitiker Bréhier mener derimot ikke at venstre-høyreaksen forsvinner, men at den for øyeblikket bare er forklaringsmodell nummer to for å forstå hvordan politikken utvikler seg i Frankrike og Europa.

– Ingen av de tradisjonelle partiene har klart å fange opp denne nye skillelinjen foran valget, ifølge politikeren, som mener skillelinjene var synlige i flere av folkeavstemningene om EU som Frankrike og Europa har stått overfor.

Chloé Morin, også hun fra tenketanken Jean Jaures, mener derimot at dette valget bekrefter at klassetilhørighet fortsatt er en viktig faktor for å forstå hvordan folk stemmer:

– Mens 50 prosent av øvre middelklasse stemmer på Macron eller de konservatives Fillon, stemmer 56 prosent av de fattige i Frankrike på den ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon eller Nasjonal Front-leder Marine Le Pen, skriver Morin i en analyse.