Verden

Til kamp for «hestekuren»

Kritikere roper varsku om Emmanuel Macrons arbeidslivsreform, som skal få fart på økonomien: Franske arbeidstakere kan vente seg en ubehagelig overraskelse etter sommerferien.

Bilde 1 av 3

Denne uka blir avgjørende for Frankrikes ferske president: I går startet debatten i nasjonalforsamlingen om reformen som er ventet å riste fransk arbeidsliv i grunnvollene.

Emmanuel Macron (39), som har overbevist internasjonalt i møte med statsledere, står overfor sin første, store prøve. Reformen kan bli selve testen på Macrons presidentskap. En reform som forgjenger François Hollande mislyktes i å gjennomføre.

En annen test kommer også denne uka: USAs president Donald Trump besøker Paris på fredag for å feire den franske nasjonaldagen 14. juli.

Les også: Franskmenn har sagt ja til Eurupas nye redningsmann. Men ikke til reformene hans.

– Lettere å sparke folk

Macrons oppskrift for å få fart på en fransk økonomi i bakevja, er å flytte de sentraliserte, kollektive forhandlingene om arbeidslivet til den enkelte bedrift, noe som vil svekke fagforeningenes makt.

Dette grepet mener Macron vil gjøre bedriftene mer fleksible, og skape flere arbeidsplasser, som Frankrike sårt trenger. Dette er noen av det Macron vil ha igjennom:

Han vil gjøre det lettere for internasjonale bedrifter å sparke ansatte i franske filialer som går dårlig økonomisk selv om bedriften internasjonalt går med overskudd. Dette er i dag forbudt i Frankrike.

Når fagforeningen setter foten ned for endringer ved den enkelte bedrift, skal det i stedet holdes en avstemning blant de ansatte.

Reformen åpner også for flere andre omveltninger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Trumfer igjennom

Regjeringen til statsminister Édouard Philippe ønsker å få lovendringene raskt gjennom i sommer, uten debatt i nasjonalforsamlingen, ved å regjere gjennom såkalt «ordonnance». Dette er uakseptabelt, sier fagforeningskjempen CGT. Det svekker den offentlige debatten om reformen, sier sosialisten Boris Vallaud.

Men de andre partiene kan ikke gjøre mye: Med et flertall i ryggen kan Macrons parti «La République En Marche», med sentrumspartiet Modem, få reformen igjennom dersom alle adlyder partipisken. Avstemningen er ventet 28. juli. Går endringene igjennom, ka loven gjelde fra 20. september.

– Ubehagelig overraskelse

Arbeidsminister Muriel Pénicaud forsvarer tempoet for reformen med «de enorme forventningene franskmenn har til dyp og rask endring» etter valget av Macron som president, ifølge Libération.

Ministeren er selv svekket på grunn av mistanker om at offentlige innkjøpsregler ikke ble overholdt under et arrangement for Macron-kampanjen i Las Vegas i fjor. Pénicaud var da involvert i å tildele oppdraget.

Krefter i opposisjonen mener Philippe-regjeringen er i ferd med å «ekspedere» gjennom arbeidslivsreformen, uten at politikerne kjenner godt nok til innholdet. Det er ikke tilfeldig at loven tas igjennom i sommerferien, mener enkelte. «Et kalkulert steg», sier Adrien Quatennens fra partiet på ytre venstrefløy, La France isoumise. Han mener franske arbeidstakere vil få seg en ubehagelig overraskelse ved jobbstart. «De vil oppdage at regjeringen har myndighet til å lovfeste omtrent alt av juridiske og sosiale regler i privat sektor», sier han. Partiet er en av de sentrale kreftene, som sammen med fagforeningene, vil få folk til å ta til gatene 12. september, da demonstrasjonen mot reformen er ventet.

Les også: Macron: Hvem er han egentlig?

Splitte fagforeningene?

Endringene skjer ikke uten samtaler med fagforeningene, innvender Philippe-regjeringen. Med 48 samtaler mellom arbeidslivets partnere og Philippe-regjeringen, kan ikke fagforeningene hevde at de ikke har blitt rådført, sier Marc Landré til avisen Le Figaro.

Franskmenn er splittet om reformen: Mens en måling fra BVA viser at 45 prosent er enig i reformgrepene, sier en annen måling fra juni at 61 prosent er «bekymret» over dem. CFDT, som nå har passert CGT i å være Frankrikes største fagforening basert på antall medlemmer, er tilhenger av å desentralisere forhandlinger om arbeidstakeres rettigheter. Macrons strategi kan dermed være å splitte de to største fagforeningene, og få CFDT til å framstå som i det minste nøytral overfor reformen, skriver Politico. Statsminister Édouard Philippe har varslet at Hollande-regjeringen har etterlatt seg et rekordhøyt budsjettunderskudd som kan sette Macrons valgløfter på spill. Samtidig er regjeringen oppsatt på å holde løftet til Tyskland om å få Frankrikes budsjettunderskudd under 3 prosent innen fem år. Philippe-regjeringen må dermed kutte mellom 5 og 8 milliarder euro.

Les også: Må forsone en delt nasjon

Mer fra Dagsavisen