Annonse
Zikamyggen, også kalt gulfebermygg, kan smitte mennesker med hele tre farlige og potensielt dødelige sykdommer.

Til angrep på zika-myggen

Internasjonalt foregår det et intenst våpenkappløp mellom menneske og mygg. Det nyeste våpenet er genmanipulering.

Annonse
Verden

Av verdens 3.500 forskjellige arter stikkemygg er det én som opptar forskere, folkehelseeksperter og myndigheter mer enn noen annen akkurat nå – zika-myggen Aedes aegypti. Den svarte og hvite myggen kan smitte mennesker med hele tre farlige og potensielt dødelige sykdommer – zika, gulfeber og denguefeber.

Alle sykdommene utgjør en økende trussel mot folkehelsa, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO):

1. februar i år erklærte WHO zikaviruset for en global folkehelsekrise. Viruset er så langt registrert i 67 land, og det sprer seg raskt.

Akkurat nå pågår det en gulfeberepidemi i Angola og Kongo som truer med å spre seg til Asia, der den potensielt kan smitte millioner av mennesker. Asia har ikke gulfeber fra før, men så lenge myggen finnes kan sykdommen enkelt spre seg i befolkningen fra myggestikk til myggestikk.

Også denguefeber er i dramatisk vekst i tropiske land. Varmere klima får dessuten myggen til å flytte lenger nord, og de siste årene har det vært tilfeller av denguefeber i Sør-Europa.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tilpasser seg

Ingen andre dyr tar livet av så mange mennesker i året som mygg, sier insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Mygg påfører oss mye lidelse. Ifølge WHO dør mer enn én million mennesker hvert år av myggbårne sykdommer, sier hun.

De aller fleste dør av malaria, som spres med en annen myggart enn zika, gulfeber og denguefeber. Men zika-myggen er vanskeligere å beskytte seg mot. Opprinnelig kommer zika-myggen fra Afrika, men den har spredd seg i tropiske og subtropiske strøk verden over. Zika-myggen har godt tilpasset seg vår moderne livsstil. Den trives i tettbefolkede byer og suger aller helst menneskeblod. Mens malariamyggen er mest aktiv i skumringstimen, er zika-myggen også aktiv på dagtid.

Det er kun hunnmyggen som suger blod. Den trenger blodet for å legge egg, og en enkelt mygg kan legge opp til 1.000 egg i løpet av sitt korte liv. Eggene trenger vann for å utvikle seg til larver, men zika-myggen trenger minimalt med vann, det er nok med en slant i en plastflaske. Typisk slumsøppel i storbyer og litt varmt vær gir perfekte oppvekstkår, forteller Sverdrup-Thygeson.

Les også: Gulfeber-epidemi truer

Mulig å utrydde?

Spørsmålet som er blitt høyaktuelt etter det pågående zikautbruddet i Sør-Amerika er: Er det mulig å utrydde mygg, for godt? Ja, mener forskere på genteknologi. Det britiske selskapet Oxitec har utviklet en genmodifisert zika-mygg som tar livet av seg selv. Myggen er allerede testet i Brasil og på Cayman-øyene med lovende resultater. Den lokale bestanden av myggarten Aedes aegypti ble redusert med 90 prosent, ifølge Oxitec.

– Denne debatten er stor nå. Forsøkene startet med utgangspunkt i å bekjempe gulfeber, men zika har satt temaet ordentlig på agendaen, sier seniorrådgiver Sigrid Thoresen i Bioteknologirådet.

Teknikken går ut på å utstyre hannmygg i Aedes aegypti-arten med et slags selvmordsgen som gjør at avkommet ikke lever opp. Når de genmodifiserte (gmo) myggene slippes ut i naturen parer de seg med vanlig hunnmygg og gir genet videre, det gjør at mygglarvene dør før de når voksen alder. Gmo-myggene dør etter kort tid, det må derfor hele tida tilføres nye for å holde bestanden i sjakk. Når myggbestanden reduseres er det sannsynlig at smitte av sykdommer også går ned, ifølge WHO.

Andre muligheter er å endre genene til myggen så den ikke lenger kan bære smitte.

En metode som fortsatt er på forskningsstadiet, innebærer å utstyre mygg med en såkalt gendriver som gis videre til avkommet. Gendriveren sørger for å spre en mutasjon som for eksempel kan være programmert til bare å lage nye hanner og slik utrydde myggbestanden.

– Dette kommer til å bli en kjempeviktig debatt framover. Det er mange som forsker på dette nå, men det er så langt ikke gjort forsøk i felt. Det er større risiko forbundet med gendrivere fordi du slipper en mutasjon løs i naturen. Faren er at det skal komme ut av kontroll og for eksempel bli overført til andre arter, sier Thoresen.

Viktig i økosystemet

Zika-myggen utgjør bare en ørliten andel av verdens myggarter, og den hører opprinnelig ikke til på flere av stedene der den nå er aktiv, som i Sør- og Mellom-Amerika.

– Å fjerne denne myggarten i Amerika burde derfor ikke være kontroversielt, mener insektøkolog Anne Sverdrup-Thygeson.

Samtidig advarer hun mot utilsiktede konsekvenser av å utrydde en art der den hører hjemme. Mygg som gruppe har en viktig rolle i økosystemet. De er mat for fugler og fisk, og de er effektive pollinatorer av planter. Det er for eksempel en liten myggtype som sørger for at vi kan lage sjokolade ved å spre pollen fra kakaoblomsten, forteller Sverdrup-Thygeson.

– Det er ikke lett å sette forsvar for mygg opp mot menneskelig lidelse. Samtidig er det viktig å se på helheten, og skille mellom ulike arter av mygg. Skulle alle mygg forsvinne ville det ha enorme konsekvenser både oppover og nedover i næringskjeden, sier hun.

For mennesker som lever i myggutsatte områder i dag er det velkjente beskyttelsesmetoder som myggnett, klær og insektsspray som fortsatt både er mest effektivt og tilgjengelig.

– Vi vet dessuten at gode helsesystemer, fattigdomsbekjempelse og informasjon reduserer sykdommer. Men det får ikke like mye oppmerksomhet som genmodifisering, sier Sverdrup-Thygeson.

Annonse