Tikkende miljøbomber

De farlige avfallsstoffene har gått under radaren, mener miljøorganisasjonen Bellona.

I Romania ligger giftstoffene rett under bakken der folk går, leker og har piknik. I Ukraina truer dårlig sikrede avfallslager med å forgifte det lokale grunnvannet og en elv som kan ta fra millioner av mennesker i Moldova drikkevannet. I Slovakia er det bygd boliger over lageret med giftige kjemikalier.

Arven etter Sovjetunionens kjemikaliefabrikker kan utvikle seg til en humanitær katastrofe i Øst-Europa og Kaukasus om ikke noe gjøres, advarer de danske journalistene Morten Hansen og Tom Heinemann. Med støtte fra Bellona har de undersøkt tilstanden for avfallet etter nedlagte kjemikaliefabrikker i tre land: Ukraina, Romania og Slovakia. Hovedfunnet er at faren ikke tas på alvor.

Dyrt

– Dette er relativt fattige land, og de har helt enkelt ikke midlene og heller ikke metodene til å rydde opp. Den store utfordringen er at det koster mye penger, sier Tom Heinemann.

Det er også en utbredt mangel på kunnskap om hvor farlige miljøgiftene er. Morten Hansen forteller at i Romania selges giftstoffene på åpen gate, de brukes i hagen for å holde skadedyr borte eller som sprøytemidler i landbruket.

– Det tok bare en halvtime før vi ble tilbudt en pose for 10 euro, sier Hansen.

Miljøgiftene de har undersøkt hører til blant de såkalte «dirty dozen» som er de tolv verste miljøgiftene verden kjenner. De har vært forbudt siden 2004 fordi de gjør så stor skade på mennesker og miljø. Giftstoffene fører blant annet til kreft, og de brytes ikke ned i naturen.

Men før de ble forbudt var kjemikaliene i stor bruk i landbruket, også i Vest-Europa. I Sovjetunionen ble sprøytemidlene delt ut gratis til bøndene, det førte til at de ble brukt ukritisk og mye, og til slepphendt lagring av avfallsstoffene. Da jernteppet falt og Sovjetunionen gikk i oppløsning ble mange av de kjemiske fabrikkene privatisert og solgt, men flere gikk konkurs etter kort tid fordi de var ulønnsomme. Fabrikkområdene ble stengt og det farlige avfallet ble ofte glemt. Usikrede og dårlige lagre ligger dermed som tikkende miljøbomber overalt i det tidligere Sovjetunionen.

Stort omfang

Beregninger viser at det kan dreie seg om så mye som 300.000 tonn giftige kjemikalier fordelt på minst 18 land og på 10.000 steder, forteller Tom Heinemann. Han og Morten Hansen er erfarne miljøjournalister og graveprosjektet «Contaminated future» er et samarbeid med lokale journalister i de berørte landene. Tanken er at det skal være tilgjengelig for alle så flere får øynene opp for faren giftstoffene utgjør. Opprydningsarbeider i regi av EU, FN og også NATO er i gang, men det er ikke nok og flere steder er det et problem at fabrikkene og myndighetene ikke merket hvor de lagret avfallet.

Fagrådgiver og biokjemiker Karl Kristensen i Bellona mener omfanget av de farlige kjemikaliene er noe av det verste han har sett.

– Disse stoffene har enormt farlige skadevirkninger, ikke bare for miljøet, men også for mennesker, det var derfor de ble forbudt, sier han.

Forbudet gjorde at kjemikaliene er tatt ut av produksjon nesten overalt, men Kristensen frykter at det kan gjøre at de havner under radaren nå og at problemene med avfallsstoffene blir glemt.

Kristensen og Morten Hansen deltar i dag på en årlig internasjonal konferanse i Zaragoza i Spania for fagfolk, myndighetspersoner og næringslivet som jobber med å rette oppmerksomhet på kjemikalieproduksjonen og de tidligere giftstoffene og avfallsproblemene de forårsaker.

– Vårt mål med å gå inn i denne saken har handlet om å få oversikt over hvor farlig og alvorlig problemet er, og hvilke løsninger vi sitter på. Det er noen prosjekter i gang for å rydde opp på de verste stedene, men min klare magefølelse er at dette har havnet under radaren for de fleste, sier Kristensen.