Svarer turister med angrep og bøter

De hamrer løs på vinduene på turistbusser på Mallorca, knuser vinduer på fortausrestauranter, punkterer dekkene på turistsykler og knuser rutene på femstjerners hotell. Anarkistgruppa Arran på Mallorca har fått nok av masseturismen, som de mener truer arbeiderklassen på Mallorca og ødelegger øya som i mange har vært nordmenns feriefavoritt, ifølge ABC Nyheter.

Men de er ikke alene om å gjøre opprør: Borgermester Rikardo Novak på den populære ferieøya Hvar i Kroatia truer nå turister uten folkeskikk med bøter. Beskjeden er klar:

Behold T-skjorta på inne i byen, ellers får du en bot på 500 euro.

Ikke spis, drikk eller sov på offentlig sted. Det vil koste deg 700 euro.

Kroatene har investert i advarselsvideoer for turister på ferjer og deler ut brosjyrer med strenge regler, skriver New York Times.

Nei til nakenhet og urin

Nå reagerer land over hele verden mot turister uten folkeskikk. Mens turister med tatoveringer ikke er velkommen i Japans varme kilder, tar også andre grep:

Thailandske myndigheter sperret i fjor adgangen for turister til de idylliske Koh Khai-øyene, som er en populær dagstur fra Phuket. De frykter at turister skal ødelegge det fargerike korallrevet ved øyene, der 80 prosent er ødelagt.

I Cinque Terre-regionen i Italia, som årlig besøkes av 2.5 millioner turister, annonserte lokale myndigheter i fjor at de vil sette en årlig grense på antall besøkende til 1.5 millioner gjennom et billettsystem.

I Roma er det forbudt å spise på toppen av Spansketrappen. Her vil du også få bot dersom du lener deg på Trevifontenen – eller enda verre: forsøker å hoppe uti. I juni fredet borgermesteren 40 fontener i byen.

I San Pedro del Pintar på Alicante-kysten i Spania forbyr de nå nakne badende på strendene, med trusler om bot på 750 pund. Å plante parasollen i sanden for å reservere plass, urinere i sjøen og spille høy musikk blir også forbudt.

Etterlyst: kvalitetsturist

– Byer dør av turismen, advarte Frans van der Avert, markedsansvarlig for Amsterdam under verdens turistforum i Lucerne nylig.

Her bruker de ikke et rødt øre på å markedsføre seg selv, sier van der Avert. Han etterlyser i stedet «kvalitetsturister»:

– Vi vil ikke ha flere folk. Vi vil heller øke kvaliteten på de besøkende – vi ønsker folk som er interessert i byen, ikke dem som ønsker å bruke det som bakteppe for en fest, sier han ifølge The Independent. Han mener lavpristurismen skaper problemer, og legger ikke skjul på hvem som er verst: «RyanAir-passasjerer er de mest høylytte».

– Ingen vil leve i den historiske bykjernen lenger. Flere mindre historiske byer i Europa blir ødelagt av besøkende, advarer han.

I spanske Barcelona, der protestene mot turismen øker, sier ordfører Ada Calau at de ikke ønsker at byen skal bli en «en billig suvenirbutikk», slik hun mener Venezia er. Calau har fryst tillatelser for nye hotell og ferieleiligheter, og har gitt bøter til utleietjenesten for boliger, Airbnb, i tillegg til en ny turistavgift og ønske om å kutte i antallet turister. Allerede i 2009 holdt lokale i Venezia en liksom-begravelse for byen fordi turistene flommer inn, mens de innfødte flytter ut. «Venezia har lenge føltes mer som en temapark enn en levende by», skriver bloggeren Ben Groundwater på nettstedet Traveller.

Global turistboom

Firenze-borgermester Dario Nardella fikk i 2016 på plass reguleringer som tvinger lokale restauranter til å bruke typiske Toscana-produkter i kampen mot turistfeller som kebabsjapper og hurtig matkjeder. Han blokkerte McDonalds’ søknad om å åpne utsalg på den historiske Piazza del Duomo. Kjeden svarte med å saksøke byen for 15.5 millioner pund. I Berlin er det også frustrasjon: leieprisene er skyhøye og forstedene gentrifiseres, ved at prisene stiger og driver de lokale ut, som i nabolagene Kreuzberg og Neukolln.

Men masseturismens bakside er ikke bare et problem i Europa: Eiendomsprisene stiger så mye at de fleste må flytte når de skal stifte familie, konstaterer Raùl Enrique Rodriguez, som bor i nabolaget Palermo i Buenos Aires i Argentina, på The Guardians nettside.

Det er den globale turistboomen som får skylda for problemene: 1.2 milliarder internasjonale ankomster ble målt i 2016. Det er 46 millioner flere enn i 2015, ifølge tall fra Verdens økonomiske forum (WEF). Antallet internasjonale turistankomster økte med seks prosent fra januar til april i fjor til i år, og har firedoblet seg de siste 30 årene. Bare i Italia har turismen økt med 55 prosent siden 2001.

Se til Bhutan?

Men hva er løsningen? Kanskje bør feriefavoritter gjøre som Bhutan, kongedømmet ved fjellkjeden Himalaya, som først åpnet opp for turister i 1974. Landet har som offisielt mål å ha en «høyverdig turisme med lite påvirkning». Antallet turister er regulert, og de fleste besøkende må betale 190 pund om dagen for visa og avgifter for et eksklusivt besøk i landet som er kjent for å måle innbyggernes lykke i stedet for BNP.