Verden

Suu Kyi: «Sees i Norge»

Aung San Suu Kyi gleder seg til å komme til Norge og besøke et folk som har en spesiell plass i hennes hjerte.

Det forteller statssekretær Torgeir Larsen som har møtt opposisjonslederen i Myanmar.

Nobelforedraget

Larsen (Ap) er på et to dager langt besøk i Myanmar, der han både har møtt opposisjonsleder Suu Kyi, representanter for den myanmarske regjeringen samt ulike etniske grupper.

– Suu Kyi sa til meg at hun gleder seg veldig til å komme til Oslo og Bergen, til å møte folk og til å endelig kunne holde nobelforedraget sitt. Hun gledet seg stort over å kunne si «sees i Norge», sier Larsen til NTB.

Aung San Suu Kyi, som kommer til Norge 15. juni, reiste etter møtet med Larsen på sin første utenlandstur på 24 år, til nabolandet Thailand for å delta på en regional konferanse om Øst-Asia.

Takle utfordringer

Myanmar har i løpet av et års tid gått fra å være et av verdens mest undertrykkende demokratier til å bli et land som forsøker å bli et åpent demokrati. Men veien dit er lang, understreker Larsen. Likevel er han optimist.

– Myndighetene har en annen reaksjonsform nå enn tidligere mot folk som protesterer eller er kritiske, sier statssekretæren i UD.

– Også Suu Kyi er forsiktig optimist, selv om hun og vi andre vet at det kommer til å være tilbakeslag. Nå handler det om å takle utfordringer, sier han.

Kritiske journalister

Larsen påpeker at det har skjedd mye i Myanmar på kort tid, i hvert fall på overflaten.

– Da vi besøkte tidligere lukkede etniske områder som nå er åpne, hadde vi med oss flere unge myanmarske journalister. De stilte kritiske spørsmål til representanter fra myndighetene som var med. Det hadde ikke skjedd for ett år siden, og det er et tegn på at mye har endret seg, sier Larsen.

– Det er stor vilje til reform, det er det ingen tvil om. Men det er likevel ikke gjort i en håndvending, og det er en svært krevende prosess. Men myndighetene har imponert med sin vilje til reform, sier Larsen.

Norsk hjelp

Norge er bedt om å hjelpe Myanmar i overgangsfasen til demokrati, og da spesielt i de etniske områdene der blant annet karenfolket holder til.

– Basert på våpenhvileavtalen skal Norge bidra med assistanse etter hvert som de etniske områdene åpnes. Vi skal blant annet hjelpe til med minerydding og hjelpe flyktninger til å vende hjem igjen, forklarer Larsen. (NTB)

Mer fra Dagsavisen