BERLIN (Dagsavisen): I eurosonen er Tyskland annerledeslandet: Arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå, eksporten har aldri før vært så høy, økonomien boomer, og myndighetene planlegger nye sosiale ordninger. Kontrasten til kutt- og kriselandene lenger sør i Europa er enorm.
Men bak de fine tallene finnes det andre tall som forteller en helt annen historie. Den er tydelig utenfor arbeidskontoret i bydelen Neukölln i Berlin. Hele én av seks i den tyske hovedstaden er arbeidsledige, i Neukölln er det enda flere. Køen som strekker seg ut av kontoret for jobbsøkere er lang.
Mye jobb for lite penger
Christian Becking er en av Berlins mange uten jobb. Han har universitetsutdannelse og snakker både fransk og kinesisk etter studieopphold i begge landene. På arbeidsmarkedet i Berlin blir han likevel møtt med en stengt dør.
- Jeg søker masse jobber, også utenfor Berlin. Der finnes det trolig flere muligheter, sier Becking.
Han har studievenner som jobber deltid som assistenter på universitetet. I praksis jobber de fulle uker, men får betalt for bare halvparten. Det tyske arbeidsmarkedet er i løpet av kort tid blitt enormt prestasjonsorientert, mener han.
- Jeg har også jobbet 70 timers arbeidsuker, sju dager i uka, og kjenner mange som fortsatt gjør det, ofte for veldig lav lønn for å få en fot innenfor. Om du ikke vil leve slik, finnes det ikke mange muligheter, sier Becking.
Lønnsgapet vokser
Mens den tyske statsøkonomien boomer, er det stadig flere som ikke kan leve av den lønna de har, til tross for at de jobber fulltid, sier Bernhard Jirku, ansvarlig for arbeidsmarkedspolitikk hos fagforeningen Ver. di.
- De siste årene har det oppstått en ny gruppe lavtlønnede, og de blir stadig flere, sier han til Dagsavisen.
Det samme bekrefter studier fra Det tyske instituttet for økonomisk forskning, DIW i Berlin. De siste ti årene har gapet mellom fattig og rik økt.
- Lønnsutviklingen har klart forverret seg, sier forsker Markus Grabka ved DIW til avisen Die Welt.
En nylig offentliggjort EU-studie viser at ingen andre EU-land har hatt en så langsom vekst i arbeidskostnadene som Tyskland de siste ti årene. Fra 2000 til 2010 sank reallønna med fire prosent.
En av fire arbeidere i Tyskland jobber for ni euro i timen eller mindre, ifølge arbeidsmarkedsforskere ved Universitetet i Duisburg-Essen. Det er mindre enn 70 kroner timen, i Europas største økonomi.
En viktig forklaring på de økende lønnsforskjellene og den dårlige lønnsutviklingen er at stadig flere er midlertidig ansatt og deltidsarbeidende. Det kan man takke den tidligere sosialdemokratiske statsministeren Gerhard Schröder og hans arbeidsmarkedsreformer for, sier Bernhard Jirku.
Schröders agenda
Men Schröders formel framheves ofte som en forklaring på Tysklands suksess i dag.
Før dagens krise var tysk økonomi i dype problemer. På begynnelsen av 2000-tallet var ledigheten høy, økonomien stagnerte, og landet slet fortsatt med kostnadene etter gjenforeningen av øst og vest i 1990.
Gjennom Schröders «Agenda 2010» skulle «statens ytelser kuttes» og et mer fleksibelt arbeidsliv skulle gjøre det lettere å slippe til på arbeidsmarkedet. Dermed ble beskyttede yrkestitler åpnet, det ble lettere å si opp ansatte og å ansette på deltid, de økonomiske ytelsene for arbeidsledige ble kraftig strammet inn, og pensjonsalderen økte.
I stor grad det samme som EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) med Tyskland i spissen nå pålegger de søreuropeiske landene for å få kontroll med budsjettunderskudd og gjeld.
I Tyskland er resultatet betydelig færre arbeidsledige. Fra fem millioner ledige i 2005 er det nå færre enn tre millioner, og utviklingen fortsetter nedover. Uten Schröders agenda hadde ikke Tyskland vært så godt økonomisk stilt i dag, skrev den tyske storavisen Die Zeit på forsiden nylig.
Midlertidig ansatte
Men de nye jobbene er ofte usikre og dårlig betalt, mener Jirku i Ver. di. Fagforeningen organiserer to millioner ansatte i servicebransjen, de fleste i offentlig sektor. I stedet for at deltidsarbeid og vikarbyråer ble et midlertidig stopp på veien til fast jobb og trygghet, er det mange som blir værende her. I tillegg er det mange som går arbeidsledige som ikke vises i ledighetsstatistikken. Ifølge Det statlige arbeidskontoret er omtrent en million mennesker i ulike arbeidsmarkedstiltak. I tillegg kommer de som kunne ha jobbet, men som ikke melder seg ledige og dermed ikke dukker opp i noen statistikker.
Jirku mener det vil bli euroens fall om Sør-Europa nå følger i Tysklands fotspor.
- Det er utbredelsen av billig arbeidskraft som vikarer og deltidsarbeidere som har styrket tysk eksport og konkurransedyktighet. Dette har økt ubalansen mellom eurolandene og bidratt til krisen i Europa. De fattige landene betaler prisen for Tysklands økonomiske suksess, sier han.
Tyske myndigheter har fått kritikk fra EU-naboene for at de holder lønnsveksten kunstig lav for å styrke egen konkurransekraft. Nå kan det være endringer på gang. Nylig sa finansminister Wolfgang Schäuble at det er greit om lønningene i Tyskland stiger mer enn i andre EU-land, fordi Tyskland allerede har gjennomført reformer.
Tyske LO har i lengre tid kjempet for å innføre en minstelønn på 8,50 euro i timen.
- Det såkalte tyske økonomiske vidunderet blir finansiert ved at en fjerdedel av de ansatte må jobbe for sultelønn, sier leder Michael Sommer i fagforeningen DGB (Deutsche Gewerkschaftsbund) som organiserer over seks millioner ansatte i åtte fagforbund, deriblant ver. di.
Statsminister Angela Merkel vil nå diskutere minstelønnkravet i regjeringen.
iselin.moller@dagsavisen.no
