Straffer kritikere

JAFFA (Dagsavisen) En kulturkrig herjer mellom Israels gamle venstreorienterte elite og landets nye herrer, bosetterne og deres allierte i regjeringen.

Norman Issa, en israelsk-palestinsk skuespiller som kjemper for sameksistens mellom jøder og arabere, fikk nylig føle hvordan det går hvis en sier nei til statsminister Benjamin Netanyahus regjering.

Issa var sammen med sitt barneteater invitert til å holde en forestilling i en jødisk bosetting på den okkuperte Vestbredden. Da han nektet – og sa at dette gikk mot alt han trodde på – kom slaget fra kulturminister Miri Regev.

– Hvis ikke Norman gir etter, akter jeg å revurdere vår støtte til Elmina-teateret, som er under hans ledelse, sa Regev.

Hun er fullstendig klar over at barneteateret ikke vil kunne eksistere uten statsstøtte.

– En dårlig spøk

Issa forsøkte å appellere til forståelse, men uten hell.

– Myndighetene kan ikke forvente at jeg skal gå på tvers av alt jeg tror på, og opptre på kontroversielle steder, sa han.

Men Regevs beslutning er del av et langt større prosjekt – å tvinge israelere til å akseptere okkupasjonen og høyresidens verdensbilde.

Kulturminister Regev tilhører Netanyahus Likud-parti, og har tidligere kommet med rasistiske uttalelser mot både asylsøkere fra Afrika og mot palestinere. At nettopp hun ble utnevnt til kulturminister i Netanyahus regjering, blir av mange på venstresiden sett på som en dårlig spøk.

– Hun er en katastrofe, sier skuespilleren og sangerinnen Sun Shany til Dagsavisen.

– Men dette går hinsides kulturen. Dette dreier seg om demokratiet. Regjeringen vil hindre folk i å uttale seg fritt, sier hun. Shany er bekymret for sitt lands framtid, og sier at bosetteraktivistene nå dominerer Israel.

Nylig kom kunstnere og intellektuelle sammen til et krisemøte i Tel Aviv for å diskutere det de mener er regjeringens angrep på ytringsfriheten. Umiddelbart ble det klart at en avgrunn eksisterer mellom høyre- og venstresiden.

– De ønsker en verden uten bøker, uten musikk, uten poesi, og da en verden uten kritiske røster, sa teaterregissør Oded Kotler.

Så la han til at høyresidens velgere, de som brakte statsministeren til makten, var en hjerneløs «saueflokk».

Støttes

Israel var lenge dominert av sosialistiske ideer, og fortsatt er kunstnere og intellektuelle oftest assosiert med venstresiden. Men siden 1979 har høyresiden vært langt mer dominant, og siden 2009 har den ekstreme høyresiden overtatt. Høyresidens kamp om hegemoniet i landet har ofte dreid seg om å plassere nasjonalistiske verdier over de demokratiske.

Netanyahu er selv blant dem som oppriktig mener at Israel domineres av venstreorienterte eliter, og støtter kulturministerens harde hånd.

– Det er da ikke slik at all kunst må finansieres av staten, sier han.

Også opposisjonen i Israel er klar over at dette ikke kun dreier seg om et og annet teaterstykke, men om å omforme hele kulturlivet i Israel. Nok et forsøk på å drive fram en ny agenda kom da kulturministeren tvang arrangørene av Jerusalems filmfestival til å skrinlegge en film om Yigal Amir, mannen som i 1995 drepte statsminister Yitzhak Rabin og fredsprosessen med palestinerne.

I byen Haifa stanset Regev dessuten pengeoverføringene til et teater som hadde satt opp et stykke som fokuserte på livet til en palestiner som kidnappet og drepte en israelsk soldat.

Ifølge enkelte intellektuelle i Israel begynner tilstandene å minne litt om Sovjetunionen.

Professor Dmirty Shumsky, som er ekspert på jødisk historie ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, sammenligner Israels høyreregjering med tilstandene som hersket under Bresjnev.

– Kun hvis humanistene i Israel erklærer at kultur og okkupasjon aldri kan gå sammen, har vi en sjanse til å fri Israel fra bestialiteten, skrev han i avisen Haaretz nylig.

Det

dreier seg om demokratiet.