Stor jobb venter ladyen etter jubelturné

Hun skulle vært her for 21 år siden. I dag kommer Aung San Suu Kyi, ladyen fra Myanmar (Burma) endelig til Norge.

- Jeg tror det er like stort personlig for henne som det er for oss, sier Inger Lise Husøy, daglig leder i Den norske Burmakomité, til Dagsavisen.

Fem land i Europa skal Aung San Suu Kyi besøke under sin første reise i Europa siden 1988. I morgen holder hun endelig takketalen for Nobels fredspris, som hun fikk i 1991.

- Hun har så høy status allerede at jeg ikke vet om den blir høyere av denne turen. Men reisen gir fornyet håp for burmesere, fordi hun nå endelig er ute i verden og taler deres sak, sier Husøy.

Suu Kyis husarrest har hindret henne i å forflytte seg de siste to tiårene.

Rockestjerne

Før Europa-besøket er det kun Thailand som har hatt besøk av Suu Kyi. Der ble hun tatt imot som en rockestjerne nylig.

- Det samme kan forventes under besøket i Europa, inkludert Norge. Den statusen er viktig på kort sikt fordi den bidrar til utlandets nye positive holdning overfor Myanmar, sier danske Jørn Kristensen, som bor i Myanmar og er direktør for tankesmien Institute for International Development.

Men hindrene er mange for Suu Kyi i månedene som kommer. To og en halv måned er gått siden de historiske suppleringsvalgene i april da Suu Kyis parti National Democratic League (NLD) for første gang kunne innta parlamentet, inkludert Suu Kyi selv. På grunn av ferie i parlamentet begynner hverdagen der først i juli. Da må Suu Kyi vise til resultater, påpeker Jørn Kristensen.

- Når det daglige politiske arbeidet i parlamentet begynner får Suu Kyi behov for å kunne vise konkrete resultater av sin og NLDs valgsuksess overfor den fattige delen av befolkningen, også i minoritetsområdene. Ellers kan det komme til å framstå som om NLD legger mer vekt på teoretiske aspekter i forfatningen og parlamentsarbeidet enn på den alvorlige fattigdommen hos dem som har stemt på dem, sier Kristensen til Dagsavisen.

Inger Lise Husøy tror NLD vil ha større innflytelse enn representasjonen i parlamentet tilsier. I april var det kun valg til et fåtall av setene.

- NLD har fortsatt bare sju prosent av setene, men partiet vil likevel ha tyngde når det kommer med forslag, sier Husøy.

Politisk journalist Maung Wuntha, som tidligere har vært politisk fange, mener bare Aung San Suu Kyis nærvær i parlamentet vil ha en effekt.

- Hun er så karismatisk at hennes tilstedeværelse i parlamentet vil gjøre møtene mer livlige, attraktive og fruktbare. Hun og hennes kolleger er små i antallet, men folks støtte til dem er bemerkelsesverdig, sier Wuntha til Dagsavisen.

Frykten borte

Inger Lise Husøy påpeker at de positive signalene fra landets president Thein Sein har fortsatt de siste par månedene, blant annet gjennom lettelser i mediesensuren.

- Det mest framtredende i det burmesiske samfunnet er likevel at den daglige frykten hos folk er borte, folk diskuterer politikk og det er masse politisk aktivitet, sier Husøy.

Jørn Kristensen mener det er grunn til å tro at presidenten oppriktig ønsker å fortsette demokratiseringsprosessen man har begynt på.

- President Thein Sein ønsker uten tvil at Suu Kyi og NLD skal spille en aktiv og synlig rolle og bidra til at landets nylig vunne internasjonale legitimitet fastholdes, så de økonomiske og politiske reformene kan fortsette, forhandlingene om politiske løsninger med de etniske minoritetene gjennomføres, og det internasjonale samfunns engasjement styrkes, sier Kristensen.

NLD står imidlertid overfor en gigantisk oppgave med oppbygningen av en effektiv partiorganisasjon, påpeker Kristensen.

- Partiet har vært isolert i mange år, og ledelsen har bestått nesten utelukkende av gamle menn, og det savnes et generasjonsskifte. Det er også kritikk av at NLD er altfor dominert av Suu Kyi personlig, og hun må venne seg til å delegere arbeid og innflytelse, sier Kristensen, som mener den svake kapasiteten hos partimedlemmene kan gi partiet problemer i en eventuell regjering dersom partiet som ventet vinner stort ved det neste hele parlamentsvalget i 2015.

Etnisk uro truer

Men det er fortsatt militæret som har makten i Myanmar.

- Militæret bestemmer, de har kontrollen. Det ser vi blant annet i Kachin-regionen, der presidenten to ganger har bedt om stans i den væpnede konflikten, men det likevel har fortsatt, sier Husøy.

De ulike etniske konfliktene i Myanmar er blant de største hindrene for en fredelig og demokratisk utvikling i landet.

- Det har vært mange våpenhviler tidligere i disse områdene, men det har ikke fulgt noen sosial og økonomisk utvikling i områdene, dermed har ikke de underliggende problemene blitt løst, sier Husøy.

Den siste tida har uroen i delstaten Rakhine mot grensen til Bangladesh blusset opp. Der er det konflikt mellom buddhister og folk fra minoritetsgruppen rohingya, som er muslimer og verken er ønsket som statsborgere i Bangladesh eller Myanmar.

- Dersom regjeringen ikke klarer å roe ned uroen i regionen, vil hele landet kunne rammes, sier Maung Wuntha.

Nå letter vestlige land på sanksjonene og åpner for investeringer i Myanmar, slik Aung San Suu Kyi har bedt om. Burma-komiteen mener det internasjonale samfunnet må gå forsiktig fram.

- Endringene i landet bør støttes både politisk og økonomisk, men det internasjonale samfunnet må balansere tempoet og omfanget for ikke å provosere dem som ikke ønsker demokrati. For kraftige endringer og for mye internasjonal innblanding kan lett føre til at prosessen lett gå i stå, sier Inger Lise Husøy, som i går forberedte besøket mange har ventet på siden 1991.

- Den gang tror jeg ikke folk trodde det ville gå så lang tid, sier Husøy.

Men i ettermiddag lander Aung San Suu Kyi i Norge.

asne.gullikstad@dagsavisen.no