Stadig flere land forbyr plast

Se interaktivt kart nederst i saken!

Forbudene kommer i ulike former, men trenden er likevel klar: Verden over setter myndigheter i byer og land nå foten ned for produktet stadig flere anser som en stor miljøsynder: Syntetisk plast.

Bangladesh var først ute, da landet i 2002 forbød plastposer. I de 15 årene etter har 19 andre land fulgt etter med nasjonale varianter. Det samme har et titalls delstater og byer i andre land. I tillegg har flere land innført skattlegging av plast.

Det viser en gjennomgang Dagsavisen har gjort av nasjonale og lokale forbud verden over.

Oversikt over plastforbud rundt om i verden, 2017. Dagsavisen grafikk.

Kloakksøl og fiskedød

* Miljø- og luftforurensning er hovedgrunnen til at myndigheter velger å ta radikale grep. Flere land har allerede kjent problemet på kroppen i mange år:

* Bangladesh har fått kloakken sin tettet igjen av plast.

* India sliter med luftforurensning fordi plast brennes på store, åpne bål.

* Fiskere finner fisk og sjødyr med magen full av plast.

* Kyststater i spesielt Asia, Afrika og Latin-Amerika har strender oversvømte av plast.

Det er nettopp et titalls afrikanske land som har gått foran og ledet vei i å innføre nasjonale plastforbud. Men nå er kampen i ferd med å bli global:

– Vi har stått på sidelinjen og ventet i altfor mange år mens problemet har forverret seg, begrunnet norske Erik Solheim, sjef for FNs miljøprogram UNEP, tidligere i år.

Trend i revers

Det er de siste 40–50 årenes stadig økende forbruk av plast som nå blir synlig i verdens hav og matfat.

Polyethelene, den mest vanlige formen for syntetisk plast ble riktignok ikke oppfunnet før i 1933. Men utviklingen har gått raskt: Industrien fant ut at dette var anvendelig og billig å produsere – og forbrukerne har fulgt etter. Tradisjonelle materialer som papir, metall, glass og tre har veket for ulike produkter av plast.

Plastposen er blant de mest utbredte: Den ble oppfunnet i USA i 1965 og innført i USA i 1976.

I dag forbruker en gjennomsnittlig amerikaner én ny plastpose hver dag. På verdensbasis brukes det mer enn en trillion plastposer i året – to millioner hvert eneste minutt.

Gift for miljøet

Også konsekvensene av mikroplast, bitte små plastpartikler som tilsettes kosmetikk og kroppspleieprodukter, har fått flere til å rope varsku. Bitene kan inneholde miljøgifter som spises av fisken i havet og etter hvert reiser høyere opp i næringskjeden før det ender opp på våre matfat.

Storbritannia er blant landene som har tatt konsekvensene av dette med sitt forbud mot mikroplast, som skal tre i kraft senere i år. Andre land har innført andre forbud, med plastposeforbud som det mest vanlige. I tillegg har en rekke andre land valgt skattlegging som virkemiddel i stedet. Danmark, Hongkong, Israel, Indonesia, Sør-Afrika, Wales, Nord-Irland og Skottland er blant landene som har valgt å avgiftsbelegge plastposer de siste årene.