Verden

Srebrenicas ansikter

Lørdag er det 20 år siden Srebrenica-massakren. – Vi må ikke la historien gjenta seg, mener Sindre Brusselmans.

Bilde 1 av 3

Av Kristin Buvik Sivertsen

– De har aldri tatt noe oppgjør etter krigen, så det er utrolig sterke spenninger som ligger og ulmer under overflaten. Når du spør de unge om det kan bli krig igjen, sier de ja, selvfølgelig, sier fotograf Sindre Brusselmans om situasjonen i Bosnia.

LES OGSÅ: Historiske skudd splitter Bosnia

Traumebehandling

Det er 20 år siden massakren i Srebrenica, en av de verste krigsforbrytelsene i Europa etter andre verdenskrig.

Bildene i Brusselmans’ utstilling «Srebrenicas ansikt» viser tolv unge mennesker som var barn under massakren i 1995.

I utgangspunktet skulle bildene brukes til å illustrere boka «Srebrenicas stemmer» som kommer i oktober, men prosjektet ble utvidet til å inkludere en utstilling. Fra i morgen er fotografiene utstilt i Oslo rådhus’ galleri.

De tolv deltakerne i prosjektet har alle mistet familiemedlemmer i massakren. Noen av deltakerne mistet hele familien og det å være med i utstillingen ble viktig av flere årsaker, forteller Brusselmans.

– Veldig mange av de unge føler at det er veldig lite håp der nede. Det var vel også noe av det som gjorde at de var så opptatte av utstillingen, at de kunne vise fram noe positivt, både for seg selv og omverdenen.

Ulike reaksjoner

Prosjektet ble også viktig som et ledd i å bearbeide de vonde minnene.

– Det er mange som ikke har vært tilbake i Srebrenica på 20 år. Dette har også vært en slags traumebehandling for dem, forteller Brusselmans.

Selv om alle deltakerne var imøtekommende, var det mange som ble utmattet av å fortelle om sine erfaringer.

– De var veldig slitne etterpå. Samtidig synes de også at det var godt å snakke, en del av dem hadde jo aldri snakket med noen om det.

Brusselmans tok med seg deltakerne til en nedlagt fabrikk, et av de stedene massehenrettelsene hadde foregått. Reaksjonene deltakerne hadde på å være på åstedet, var svært ulike.

– Noen klarte ikke å gå inn i det hele tatt, andre stoppet på dørterskelen. Det var tydelig at alle hadde kommet til forskjellige steder i bearbeidings­prosessen.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Viktig bidrag

Brusselmans forteller at det verste med å være i Bosnia var å oppleve hvor segregert samfunnet var. En utstilling som «Srebrenicas ansikt» kan være et bidrag i bearbeidingen av folke­mordet, mener han.

– Den kan bidra med to ting; den kan fungere som et talerrør for de overlevende slik at historiene ikke blir glemt. Det andre er at den kan forhindre at historien gjentar seg.

  • Utstillingen står fra 11. til 24. juli.

Mer fra Dagsavisen