KAIRO (Dagsavisen): Det er mai 2012, og Mina Farak står utenfor valglokalet.
- Det føles godt å stemme, sier hun etter å ha vært i et valglokale for første gang i sitt liv.
Fingeren er farget med blått blekk for å hindre dobbel stemmegivning. Mina ler og ler. Men ikke alltid av glede.
I hendene holder hun et bilde av den nylig avdøde pave Shenouda III, det religiøse overhodet til Egypts koptiske kristne minoritet. Hver tiende egypter er en kristen. Kopterne tilhører et av kristendommens ursamfunn.
Fra fest til tvil
- Jeg stemmer, men det vil ikke forandre noe. De vil drepe oss uansett, sier hun.
Og ler. I likhet med mange av de andre kopterne, er Mina Farak redd for at islamister skal overta makten og innføre islamsk lov. Også under den avsatte ekspresidenten, Hosni Mubarak, var kopterne utsatt for diskriminering, men siden revolusjonen i fjor har volden mot de kristne tiltatt.
Under første valgrunde i slutten av mai hersket en feststemning i landet. For første gang skulle en president i Egypt bli valgt av folket. Nå har mye av optimismen blitt erstattet av skuffelse og tvil i forkant av den andre runden som skal holdes lørdag og søndag.
Liker ikke kandidatene
Skuffelsen er ofte direkte knyttet til de to gjenværende presidentkandidatene, Det muslimske brorskapets Mohammad Morsi og eks-president Mubaraks siste statsminister, Ahmed Shafiq.
- Dette er som å velge mellom to sykdommer, sa en av de opprinnelige revolusjonsaktivistene fra Tahrir-plassen.
Verken Morsi eller Shafiq fikk mer enn 25 prosent av stemmene i forrige runde, noe som betyr at 75 prosent av velgerne ikke ønsker dem som landets neste president. Flere av de tapende kandidatene fra forrige runde, som venstremannen Hamdeen Sabahi, anklager den styrende hæren for å ha fusket med valgresultatet for å få Shafiq til andre runde.
Truer vold
Splittelsen innad i Egypt økte også etter at ledende islamister truet med vold om Shafiq går av med seieren i helgen.
- Det vil utløse en revolusjon langt mer voldelig enn vi har sett til nå, sier Saad al-Husseini, en islamistisk parlamentariker fra brorskapets Frihets- og Rettferdsparti.
Mens Shafiq snakker om «sikkerhet og erfaring» for å vinne støtte fra bekymrede egyptere som føler at landet har gått i oppløsning siden revolusjonen, snakker islamisten Morsi om «enhet og samling». Han har gjentatte ganger lovet å innføre en islamsk stat styrt av sharialover, men de siste dagene har han moderert budskapet i håp om å vinne støtte fra velgere som ikke støttet ham i første runde.
Usikkerheten før den avgjørende runden av presidentvalget stopper imidlertid ikke der. Generalene som i praksis gjennomførte et kupp da president Mubarak ble kastet i fjor, har lovet å overlate makten til et sivilt styre senest 1. juli, om under tre uker. Men ingen vet i dag hva slags myndighet denne presidenten får, for det finnes ingen ny grunnlov som definerer presidentens makt.
Generalenes interesser
- Hærens mål er å ivareta sine økonomiske interesser, sier professor Yoav di-Capua, ekspert på egyptisk intellektuell historie, fra Universitetet i Texas.
- Hæren er først og fremst en økonomisk enhet og står for rundt halvparten av all produksjon i Egypt, sier di-Capua i et telefonintervju til Dagsavisen.
Di-Capua, som forsker på hvordan egyptiske intellektuelle gjennom historien har tolket og beskrevet sin egen virkelighet, tror Egypt etter valget vil gå inn i en lang dragkamp om makten.
- Dette kommer ikke til å ende som i Iran, men heller ikke som i Frankrike. Når det gjelder enkelte friheter, vil egyptere kanskje få det litt bedre enn de hadde det under Mubarak, sier professoren.
Di-Capua understreker at dette ikke er første gang Egypt holder presidentvalg.
- Vi må huske på én ting: De samme menneskene som tidligere sto bak valgfusket som sørget for at Mubarak alltid vant, passer i dag på at valget vil gå redelig for seg, sier han.
Valgets sider
Men siden revolusjonen - og spesielt etter et forsøk på å overta og kontrollere den nye grunnlovskommisjonen - er det brorskapet som ofte nå blir anklaget for å være «kynisk og maktgrisk». Og mange frykter at islamistene, hvis de vinner valget til helgen, vil innsette sine egne folk i det gamle statsapparatet som så skal sikre deres valgseire i årene som kommer.
Likevel ser en også noe helt nytt. At det blir holdt en valgkamp der kandidatene debatterer på fjernsynet, er et nytt fenomen som kan forandre Egypts politiske historie.
- Vi ser nye krefter vokse fram, og de kommer fra folkedypet, sier professor di-Capua.
roger.hercz@dagsavisen.no
