Spenning i Gaza

JAFFA (Dagsavisen): Protester i gatene og uro for hva president Trump kan bety, har fått de palestinske lederne til å søke sammen for å styrke palestinernes kamp. Etter tre dagers forhandlinger, ble Hamas og Fatah sist uke enige om å danne en samlingsregjering, slik at Gaza og Vestbredden kan forenes under et styre.

President Mahmoud Abbas skal innlede forhandlinger om regjeringens sammensetning denne uka.

– Vi har ventet lenge på dette. Med forsoningen kan det palestinske folket igjen bli styrt av en samlet regjering, sier professor Riad al-Alia, en statsviter fra al Azhar universitetet i Gaza.

– Vi må gjøre slutt på vår indre splittelse, og jeg er noe mer optimistisk denne gangen, sier han til Dagsavisen.

Uvanlig protest

Sinte og frustrerte har flere tusen palestinere strømmet ut i gatene den siste tida for å protestere mot vanskelige levekår. Sinnet var ikke rettet mot Israel, men mot Hamas.

I Jabaliya, en flyktningleir nord på Gaza-stripen, har over 10.000 demonstranter gått ut for å protestere. Mange med stearinlys i hendene. Den umiddelbare årsaken til demonstrasjonene var de kroniske strømkuttene. Gazas rundt to millioner mennesker har i lang tid hatt tilgang til elektrisitet kun to eller tre timer i døgnet.

Væpnede sikkerhetsstyrker tilknyttet Hamas har stanset demonstrasjonene, som spredte seg til store deler av Gaza-stripen og folk er blitt kastet i fengsel.

At noen i Gaza i det hele tatt våger å protestere er nyheter. Ytringsfriheten er sterkt begrenset, og Hamas slår ned på alle tegn til opposisjon. Palestinere Dagsavisen har snakket med klager blant annet over undertrykkelse og «håpløse forhold», men ingen vil snakke med navnet sitt på trykk. Lokale journalister beskriver en regelrett frykt for Hamas.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Nødhjelp

For å hindre urolighetene i å spre seg har myndighetene i Gaza fått støtte fra Qatar og Tyrkia til å kjøpe mer elektrisitet. Strømforsyningene er nå utvidet til åtte timer i døgnet. Strøm kjøpes fra Israel og Egypt, mens en mindre mengde produseres lokalt.

Etter at flere demonstranter var blitt satt bak murer, gikk Hamas ut og lovte ytringsfrihet.

– Retten til å demonstrere er garantert. Vi står sammen med folket, skrev Maher Abu Sabha, en talsmann for innenriksdepartementet i Gaza, på Facebook.

Situasjonen i Gaza er bortimot håpløs. Arbeidsløsheten ligger på over 40 prosent. Israel og Egypt holder vanligvis sine grenser stengt for inn- og utreisende, slik at økonomien ikke har mulighet til å blomstre. Men Hamas blir også anklaget for vanstyre og for selv å være korrupt. Det er derfor sinnet blir rettet mot islamistene.

I 2006 vant Hamas det palestinske parlamentsvalget. Etter en kort, men blodig borgerkrig året etter, overtok de palestinske islamistene kontrollen over Gaza-stripen, og siden har de to palestinske områdene, Gaza og Vestbredden vært styrt av rivaliserende regjeringer. Fatah styrer på Vestbredden.

Den arabiske våren, som startet i desember 2010, førte til at palestinernes kamp ble skjøvet til side.

Samlingsregjering

Det indre presset, kombinert med økt ytre press, som Donald Trumps valgseier i USA, ser nå ut til å ha fått Hamas på glid.

Også tidligere har de palestinske fraksjonene blitt enige om å danne regjeringer, men hver gang har enigheten vært kortlivet. Det er dessuten fortsatt usikkert hva partene nøyaktig ble enige om. Ifølge talsmenn fra Fatah, skal Hamas innlemmes i PLO, den palestinske frigjøringsorganisasjonen. Det er oppsiktsvekkende. PLO og Israel anerkjente hverandre som del av Oslo-avtalen i 1993.

Russerne drev fram forsoningen. Forhandlingene fant sted i Moskva i forrige uke.