For første gang på 60 år stemte det libyske folk på en grunnlovgivende forsamling lørdag.
Opptellingen pågikk fremdeles da Dagsavisen gikk i trykken i går, men det foreløpige resultatet viser en klar seier til de liberale partiene med tidligere statsminister Mahmoud Jibril fra det nasjonale overgangsrådet i spissen.
- Jeg nektet å bli medlem av Rettferdighets- og utviklingspartiet. Jeg kjempet ikke for en revolusjon og bar blodige martyrer fra frontlinjen, for at islamistene skal ta over og stenge oss ute fra verden igjen, sier Abu Abdel-Gader, én av de 2.500 uavhengige kandidatene, til nyhetsbyrået Reuters.
Strides
Den liberale koalisjonen, «Alliansen av nasjonale krefter», har så langt sanket flest stemmer etter den første valgopptellingen etter lørdagens valg. Men islamistene tror fremdeles de kan vinne. Årsaken er som følger:
Den grunnlovgivende forsamlingen vil bestå av 200 medlemmer, der 80 av setene skal gå til uavhengige kandidater, eller «mannen i gata». Islamistene hevder at flesteparten av disse uavhengige plassene vil fylles av deres støttespillere, og får de rett vil Libyas svar på Det muslimske brorskapet få flertall i forsamlingen.
- Vi forventer å ha stor tilstedeværelse i kongressen, sier leder Mohammed Sawan i Rettferdighets- og utviklingspartiet.
For snart halvannet år siden kom den arabiske våren til den østlige byen Benghazi i Libya, inspirert av opprøret i Egypt og Tunisia. Mens islamistene har seiret i disse to landene, overrasker det nok mange at de ser ut til å ha tapt for nasjonalistiske krefter i det libyske valget.
- Islamistene har hatt det tøft under Gaddafis styre uten mulighet til å organisere seg. Nå blir de sett på som representanter for egyptisk innflytelse og Det muslimske brorskapet der, sier professor Knut S. Vikør ved Universitetet i Bergen til Dagsavisen.
Han advarer mot å legge for mye i den vestlige merkelappen «liberal».
Væpnede grupper
- Valget er en helt ny erfaring for Libya, og man bør ikke legge for mye i det ideologiske. Disse partiene er helt ferske, og alle snakker de litt om islam og demokrati. Det viktigste er den enkelte personen som stiller, hvor kandidaten kommer fra og hvilken stamme personen tilhører, sier Libya-eksperten.
Libya huser over 140 stammer og klaner, og de fleste provinsene styres av en egen lokal militsgruppe. Under den USA-ledede «Operation Odyssey Dawn» mot Gaddafi, sto våpenlagre usikret og hvem som helst kunne gå og forsyne seg. Disse militsgruppene var overhodet ikke interessert i å samarbeide med overgangsregjeringen i Tripoli.
- Det er en fare for at den nye forsamlingen blir et skyggeparlament uten betydning, og at militsene befester seg i hvert sitt området, sier Vikør.
Økonomien blomstrer
Landets økonomi ble naturlig nok hardt rammet av krigen som førte til Muammar Gaddafis død og opprettelsen av et nasjonalt overgangsråd i hovedstaden.
En fersk rapport fra Det internasjonale pengefondet (IMF) spår en oppblomstring i oljeproduksjonen - landets økonomi vil vokse med eventyrlige 116,6 prosent i år. Men oppturen vil ikke vare evig, allerede neste år forventer IMF en redusert vekst.
Libya står overfor tre store utfordringer i tida som kommer:
Å skaffe kontroll over provinser som ønsker løsrivelse. Usikkerheten ligger i at militsgrupper ikke har tillit til sentralmakten.
Å lage et politisk system der provinsene tas med i samarbeidet. De østlige provinsene ønsker selvstyre.
Å bygge landet. Hvor stor innflytelse skal staten ha over økonomien? Hvordan utvikle ny industri som ikke er oljebasert?
- Det kan godt tenkes at Libyas liberale ønsker en sterk statlig sektor, slik vi har i Norge, der oljepengene brukes til å utvikle velferdssamfunnet, sier Vikør.
Seierherre
De liberales mann, Mahmoud Jibril, kan bli Libyas nye president. Den nye grunnlovgivende forsamlingen vil først opprette en ny regjering og velge hvem som skal skrive konstitusjonen. Deretter vil den legges ut til folkeavstemning, og så vil det trolig bli lyst ut nytt valg.
Ifølge Financial Times er suksessen bak Jibrils foreløpige valgseier at han under valgkampen fokuserte på økonomiske reformer, mens liberale politikere i Egypt og Tunisia løftet fram faren med et islamistisk styre som sin fanesak.
Han har allerede invitert ledere som ønsker en fødereal stat i de østlige områdene, til en samtale. Jibril kaller dem «patrioter som bryr seg om Libya».
Valget i Libya
Libyerne gikk 7. juli til valg for første gang siden 1964.
Under sitt 42-årige diktatur forbød Muammar Gaddafi politiske partier og direkte valg.
Libyerne velger en grunnlovgivende forsamling med 200 medlemmer. Av disse vil 80 seter gå til politiske partier og resten til uavhengige kandidater.
2.500 uavhengige kandidater stilte til valg, og rundt 1.200 kandidater stilte for politiske partier eller grupperinger.
Over 2,7 millioner mennesker, rundt 80 prosent av velgermassen, var registrert. Tidlige anslag går ut på at nær to tredeler av de stemmeberettigede, eller 1,6 millioner, deltok.
Internasjonale observatører fra blant annet EU og Carter-senteret var til stede under valget.
Kilde: NTB
