Søker forsoning med Israel

JAFFA (Dagsavisen): – Vi ser en ny trend, en helt ny retning i Midtøsten. Stadig flere land i regionen vil ha et bedre forhold til Israel, forklarer Abdullah al-Hadlaq, en kuwaitisk analytiker og spaltist.

Al-Hadlaq tilhører en ny generasjon arabiske mediepersonligheter som hevder at det er den arabiske verdenen som har tapt stort på manglende fred med Israel. Det mer tradisjonelle synet er at den israelske staten verken er legitim eller kan anerkjennes. I beste fall kan kontakt med Israel vurderes etter at landet gjør fred med palestinerne.

Men nå kommer nye toner.

– Saudi-Arabia jobber nå for å overtale fem arabiske stater Kuwait, Bahrain, Qatar, De forente arabiske emirater og Oman, til å ta del i deres egen tilnærming til Israel. Egypt og Jordan har jo allerede diplomatiske forbindelser med Israel, og de to landene er viktige i den arabiske verdenen, sier al-Hadlaq til Dagsavisen.

Omstridt

Den kuwaitiske analytikerens syn er omstridt i regionen. Han betaler en høy pris for sine meninger. Etter at han skrev en sak i avisen al-Watan der han hevdet at Israel hadde en rett til å forsvare seg, krevde lesere fra bokstavelig talt hele Midtøsten at al-Hadlaqs saker måtte stanses. Abdallah Marouf, en foreleser ved Taibah universitetet i nabostaten Saudi-Arabia sa rett ut på Twitter at han så fram til dagen han kunne «spytte denne foraktelige skribenten i ansiktet».

Men Al-Hadlaq er ikke alene. Egypteren Tawfik Hamid og blant annet også en annen kuwaiter, Yousuf Abd al-Karim al-Zinkawi, har uttrykt lignende meninger. Siden flere av skribentene opererer i land uten virkelig pressefrihet, er sjansene store for at dette nye synet reflekterer en viss forandring også på toppnivå i statene.

Allerede i 2011, da den arabiske vinteren spredte seg fra land til land som ild i tørt gress, så en spirene til en ny dagsorden. I stater som Egypt og Tunisia, som i tiår hadde levd under diktatur, våget vanlige folk omsider å diskutere sine lands problemer uten frykt for det hemmelige politiet. I noen måneder var pressen også fri.

Folk snakket endelig om ressursfordeling, om frihet, om helsepolitikk og utdanning. Og plutselig var Israel som blåst fra dagsordenen. Ikke fordi folk ikke lenger hadde sympati med palestinerne, men fordi det ble åpenbart at deres egne diktatorer hadde egget til et bredt hat mot Israel kun for å fjerne oppmerksomheten fra de utilfredsstillende tilstandene hjemme.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ny virkelighet

Irans søken etter hegemoni i flere arabiske land har også bidratt til å skape en ny dagsorden. Iran, er et ikke-arabisk land, og prosessen hadde som smått startet tidligere, etter fallet av president Saddam Hussein i 2003. Fram til da hadde Irak vært en buffer som hindret iransk ekspansjon vestover. Men da Irak falt, var veien åpen, og i dag har Iran en dominerende rolle i fire arabiske land, Irak, Syria, Libanon og Jemen.

Israel blir derimot i motsetning til tidligere, ikke i like stor grad sett på som et land som søker regionalt hegemoni, og utgjør dermed ikke lenger den store fienden landet en gang var. Israel og de sunniarabiske statene har dermed sammenfallende interesser i deres rivalisering med Iran og det har skapt en tilnærming som ingen fredsavtale tidligere har greid å produsere.

Skribenten Al-Hadlaq sier ting ytterst få tidligere ville ha våget. Han sier offentlig at Israels demokrati er en «modell for den arabiske verdenen som ennå preges av autokratiske regimer». I tiår har diktatorene brukt Israel som unnskylding for å unngå politiske reformer, noe som igjen har begrenset det offentlige rom og produsert heller magre resultat i både industri og lokal forskning.

– Den arabiske verden har betalt en veldig høy pris som følge av hatet som har preget forholdet til Israel, sier han.

Det foregår også en ny diplomatisk tilnærming på toppnivå. Saudi-Arabia og Israel, to stater uten diplomatiske forbindelser, har innledet et strategisk samarbeid i regionen. Forholdet mellom Egypt og Israel er i dag bedre enn «det noensinne har vært», slik den tidligere amerikanske fredsmekleren Aaron Miller sier det.