Snart holder de folkeavstemning: Kurderne håper å få sitt eget land

JAFFA (Dagsavisen): Biler omsvøpt av bannere og politiske budskap kjører nå rundt i gatene i Erbil, den kurdiske byen i nordlige Irak. Folkemøter blir holdt overalt, og debattene pågår for fullt.

Bakgrunnen er at kurderne om drøye to uker, 25. september, skal holde en folkeavstemning om en løsrivelse fra Irak for så å danne en egen uavhengig kurdisk stat. Kurderne kaller folkeavstemningen «historisk».

– Dette berører alle oss kurdere. Vi ønsker å komme oss til det neste trinnet i vårt nasjonale prosjekt, sier Khawla Khanekah, universitetsforeleser ved universitetet i Erbil. I likhet med millioner av andre kurdere drømmer hun om en egen stat.

Historisk urett

Kurderne er, ved siden av palestinerne, kanskje det folket i Midtøsten som har ventet lengst på en egen selvstendig stat.

Rundt 30 millioner kurdere lever i nordlige Irak, nordvestlige Iran, sørøstlige Tyrkia og nordøstlige Syria. Nå vokser spenningen i regionen i forkant av folkeavstemningen, for alle de fire landene motsetter seg opprettelsen av et fritt Kurdistan.

– Det kommer ikke til å skje, de kan glemme det, sier Luay Jawad al-Khatteeb, en irakisk akademiker med nære bånd til sentralregjeringen i Bagdad.

– Folkeavstemningen har ikke noe basis i den irakiske lovgivingen, og dermed blir hele prosessen ulovlig, sier han i et intervju med Dagsavisen.

Irak er et multietnisk land, men de tre store gruppene er sjiamuslimene i sør, sunnimuslimene i vest og Bagdad-området, og kurderne i nord.

Områdene ble slått sammen til én stat av britene etter første verdenskrig, på ruinene etter Det osmanske riket. I nyere tid ble landet i over 20 år styrt av Saddam Hussein, som hadde arabisk sunnimuslimsk bakgrunn. I dag er landet dominert av sjiamuslimske grupper, og sjiamuslimene utgjør også den største enkeltstående minoriteten i landet.

Selvstyre

I 1991, etter den første Gulfkrigen, ble Saddam tvunget til å gi kurderne i nord mer selvstyre, en avtale som ble håndhevet av amerikanske jagerfly. Men nå drømmer mange kurdere om å få oppfylt de historiske håpene de ble frarøvet under de skjebnesvangre årene etter første verdenskrig, da regionens grenser ble trukket opp, og de forble statsløse.

Kurderne vet samtidig at veien til en egen stat fremdeles vil være lang, men håper at folkeavstemningen vil bli et avgjørende skritt framover.

– Hvis ja-siden vinner, vil det gi en vitamininnsprøyting til alle forhandlinger med Bagdad, sier Khanekah til Dagsavisen.

– Det neste skrittet etter folkeavstemningen vil bli en lang forhandlingsprosess med Bagdad, forteller hun.

Men hindrene er enorme allerede i dag. Kurdiske peshmerga-styrker har ledet an i kampen mot Den islamske staten (IS) både Irak og Syria, og den kurdiske selvstyreregjeringen søker nå innflytelse og makt også utenfor det eksisterende selvstyreområdet. Byen Kirkuk er spesielt i søkelyset, ikke bare på grunn av sin historie som en kurdisk flertallsby, men også på grunn av de enorme olje- og gassforekomstene i området.

Folkeavstemningen skal kun omhandle de kurdiske områdene i Irak, men Tyrkia, Syria og Iran, med sine egne kurdiske minoriteter, frykter smitteeffekten.

I Tyrkia leder president Recep Tayyip Erdogan i disse dager en blodig kamp mot de tyrkiske kurderne øst i landet. I Syria karvet syriske kurdere ut et eget område i de dagene under borgerkrigen da president Bashar Assad fortsatt tapte terreng.

Frykter opptrapping

Erdogan har, i likhet med sin iranske kollega, gjort det klart at en egen kurdisk stat i deler av Irak ikke kommer på tale.

– Hver dag ser vi hvor viktig det er at Irak forblir samlet. De må unngå å gå til ensidige skritt, som å avholde en folkeavstemning, advarer Erdogan, som i en årrekke også har vist vilje til å sende tyrkiske tropper inn i nordlige Irak eller bombardere mål fra luften.

– Kurderne har Iran og Tyrkia som naboer, forteller irakeren al-Khatteeb.

– Glem Bagdad et øyeblikk. Bare forestill deg stridsvognene som umiddelbart vil rulle over grensene i sekundet kurderne erklærer uavhengighet. Og bombarderingen fra luften. Dette vil ikke bli en drøm som går i oppfyllelse. Det vil bli et mareritt, konkluderer han.

Men i den kurdiske byen Erbil sitter Khanekah vel klar over at de neste månedene vil bli skjebnesvangre, men samtidig også stadig mer bitter både over sine egne arabiske landsmenn, og over nabolandene, som vil nekte kurderne uavhengighet.

– Dette er og forblir en diskriminerende holdning. De har alltid nektet å gi kurderne frihet, sier hun.