– Smører bosettingene

JERUSALEM (Dagsavisen): Få institusjoner er så konservative som bankene. Og ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch (HRW), har Israels banker bidratt til den ulovlige kolonialiseringen av Vestbredden.

– Israelske banker finansierer bosettingsbygging og muliggjør bosettingsvekst utelukkende fordi de velger å gjøre det, ikke fordi de de på noen måte er pålagt å gjøre det, sier menneskerettighetsadvokat Sari Bashi i HRW.

Boliglån på stjålet land

Bankene blir ofte kritisert i utlandet for delaktighet i den mer enn 50 år lange okkupasjonen. Til nå har de forsvart seg med å si at de er tvunget til å følge israelsk lov som skal si at de må tilby banktjenester til bosetterne.

Men nå har menneskerettighetsorganisasjonen gjennomgått israelsk lov, og finner ikke noen dekning for en slik påstand. Israelske banker er forpliktet til å tilby banktjenester til bosetterne som borgere i landet, men de skal ikke på noen måte være forpliktet til å gi bosetterne for eksempel boliglån til å bygge hus på stjålet land.

– Israelske banker tar forretningsbeslutninger som fører til alvorlige menneskerettighetsbrudd, sier Bashi i Human Rights Watch i en pressemelding.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Har stor makt

Avsløringen er viktig fordi den viser i hvor stor grad samfunnet, inkludert den private sektoren, er blitt mobilisert for å støtte bosettingsprosjektet. Israel har ofte hatt nytte av å beskrive bosetterne som en gruppe ekstremister som de ikke har kontroll over. Men bosetterne hadde ikke kommet langt uten omfattende hjelp – fra elverket for strøm, vannverket for vann, veivesenet til å bygge veier, eller for eksempel fra bankene for å finansiere utbyggingen.

I tillegg er bosetternes representanter en del av Israels politiske elite, og sitter i regjeringen. Over en halv million israelere lever på Vestbredden og i Øst Jerusalem, landområder som ble erobret i krigen i 1967. Palestinerne krever disse områdene som del av sin stat, og bosettingsspørsmålet er blitt et av de vanskelige stridsspørsmålene i konflikten.

Mer undertrykkende

Men den stadig mer undertrykkende regjeringen til Israels statsminister Benjamin Netanyahu tar nå ekstreme skritt for å «normalisere» okkupasjonen. Statsstøttede teatre, for eksempel, vil ikke få økonomisk støtte med mindre de opptrer i de folkerettsstridige bosettingene. Filmer som er kritiske til okkupasjonen mister støtte. Det aller siste skrittet er at Israel fra nå også vil gå etter individer eller grupper i Israel som oppfordrer til boikott av bosettingene. Israel vurderer økonomiske straffetiltak mot Amnesty International sitt lokale kontor etter at organisasjonen oppfordret til boikott av bosettingsprodukter.

Les også: Bestemte Netanyahu førstesidene?

Sterkere knebling

Dagsavisen intervjuet nylig en israelsk opposisjonell som tidligere hadde gått hardt ut mot Netanyahu-regjeringen. Under intervjuet ble det klart at mannen nå var usedvanlig forsiktig i sin ordlegging. På et direkte spørsmål fra Dagsavisen om han faktisk var redd for å si sin mening, svarte han: «ja». I dagens Israel kan han ikke lenger uttrykke sin motstand mot regjeringen uten å frykte represalier, sa han. Regjeringskritikeren sa han støttet en boikott av bosettingsproduktene. Dette var et avgjørende standpunkt, ikke bare i henhold til hans egen syn, men også i debatten om Israels framtid. Overfor Dagsavisen sa den opposisjonelle at hvis han uttalte dette offentlig, kunne han risikere å bli tatt til retten. Han våget eller ønsket derfor ikke å ha sitt navn på trykk.

Undertrykking av det frie ordet er ikke uvanlig i Midtøsten, men da først og fremst i land med en diktatorisk tradisjon. For Dagsavisens del var dette første gang undertegnede møtte israelske jøder med regelrett frykt for eget regime, slik en ellers gjerne ser i land som Egypt eller Tyrkia. Nettopp det frie ordet og den frie utvekslingen av ideer har lenge vært en av bærebjelkene i Israels usedvanlige suksess på en rekke felt, som høyteknologisk utvikling.

Israelsk vår?

En som nå oppfordrer til protester, er tidligere statsminister Ehud Barak. Han har anlagt skjegg, og fremstiller seg selv nærmest som en eldre vismann. Barak sier at tida er inne for det han kaller «en israelsk vår». Han kommuniserer til folk utelukkende gjennom Facebook. Fra gang til gang tar han opp egne videosnutter – vanligvis fra stuen i sin leilighet – der han kritiserer Netanyahu og hans regjering. Videoene er så blitt spredt viralt på nettet.

– Vi kan ikke lenger være stille. Vi ser nå begynnelsen på det jeg tror er en israelsk vår. For Netanyahu er blitt en fare for det israelske demokratiet, sa Barak i sin siste videosnutt.