Borgerkrigen i Syria har vart i nesten fire år, og alle internasjonale forsøk på å få en slutt på den har så langt havarert. Nå prøver Russland å løse krigen alene. Denne uka er over 30 ulike opposisjonelle i Moskva for å diskutere en løsning med representanter fra de syriske myndighetene.
– Politikere og samfunnsledere må komme sammen for å finne ut hvordan terrorisme kan bekjempes. Dette bør være nøkkelen for å samle det syriske folk, sa utenriksminister Sergei Lavrov under fredssamtalene i går.
Men Russland er ikke en nøytral megler. Russiske myndigheter støtter tungt de syriske myndighetene, og president Bashar al-Assads militærstyrker er fullstendig avhengig av russiske våpen.
Boikott
Det er likevel flere grunner til at Russland genuint kan ønske seg en slutt på krigen, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Chr. Michelsens institutt.
– Det er store kostnader forbundet med å støtte Assads regime, derfor er det i Russlands interesse å få til en løsning. Initiativet kan også ses som en del av en internasjonal kampanje som setter Russland på kartet, sier Selvik.
Flere av de viktigste opposisjonsgruppene boikotter konferansen i Moskva. Lederen for Den syriske nasjonalkoalisjonen, Khaled Khoja, begrunner avslaget med at opposisjonsgruppene ikke trenger Moskvas hjelp, Russland oppfattes som en part i konflikten. For flertallet av de opposisjonelle er det dessuten uaktuelt å anerkjenne Assad som en legitim motpart i reelle fredsforhandlinger.
Mer enn 200.000 mennesker er så langt drept i borgerkrigen og 3,8 millioner mennesker har flyktet over grensene. I tillegg er flere millioner internt fordrevne.
Russland har stått på Assads side siden dag én, sier Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.
– Det siste året har Russlands argumenter om at en politisk løsning i Syria må inkludere det sittende regimet, fått økt styrke, sier hun.
Lave forventninger
Avtalen om destruering av Syrias kjemiske våpen, og kampen mot terroristene i IS har indirekte anerkjent at det er Assad som fortsatt er Syrias faktiske leder.
– Russland sender et signal om at det ikke er nok å bombe og at verden må forholde seg til Assad som en part i konflikten, sier Kjetil Selvik.
Også USAs tilnærming til Assad har endret seg det siste halvåret, mener Hellestveit.
– USA forholder seg avmålt til konferansen i Moskva, og har for eksempel vært tilbakeholdne med å støtte at opposisjonen ikke deltar.
Det er lave forventninger til hva konferansen kan oppnå.
– Dette er innledende møter som man håper kan føre til reelle forhandlinger senere. Det er forhandlinger om forhandlinger, men det er viktigere å ha en politisk prosess med få utsikter til løsning enn ingen prosess i det hele tatt, sier Hellestveit.