Slik har denne 32-åringen skapt ny uro i en hel region

JAFFA (Dagsavisen): Da Saad Hariri, Libanons statsminister, ankom Riyadh i november, trodde han at han skulle på en ørkenutflukt sammen med kronprins Mohammad bin Salman, 32-åringen som leder Saudi-Arabia.

Men slik skulle det ikke gå. Ifølge nye avsløringer av den horrible affæren i The New York Times, ble Libanons statsminister umiddelbart fratatt sin mobiltelefon og så gitt en tekst han ble beordret å lese opp live på TV. I teksten sto det at Hariri akter å gå av som Libanons statsminister.

Ingenting er lenger umulig i dagens Saudi-Arabia. Landet som i tiår var erkekonservativt, går nå gjennom forrykende forandringer.

Alt er knyttet til 32-åringen, som tidligere ikke hadde noen ledererfaring, men har blitt vant til å ha nærmest ubegrenset makt.

– Smart

Kronprinsen arrangerte sin maktovertakelse på en smart måte, forklarer Saudi-Arabia-ekspert professor David Roberts ved King’s College i London. Først tok bin Salman kontroll over landets oljeselskap, så forsvarsdepartementet, så innenriksdepartementet, og så byttet han ut toppene i militærstyrken (kalt den kongelige garden).

Etter at Egypt opphørte å være en regional stormakt som følge av revolusjonen i 2011, rykket Saudi-Arabia fram i førersetet blant de sunnimuslimske arabiske landene. Men plutselig var heller ikke Saudi-Arabia like stabilt. Enhver uro i kongeriket, som er verdens andre største oljeprodusent og en alliert av Vesten, vil utvilsomt merkes i resten av verden.

Utenrikspolitisk har imidlertid kronprinsen hatt lite suksess:

I 2015 gikk bin Salman inn i krigen i nabolandet Jemen. To år senere, med en sultkatastrofe på trappene, er ingenting avgjort, og Saudi-Arabia sitter i stedet fast i det som kalles «et nytt Vietnam».

I juni i år brøt Saudi-Arabia plutselig de diplomatiske forbindelsene med nabolandet Qatar – i protest mot landets støtte til ekstreme islamister.

Så kom Libanon-krisen, som bare styrket det iranskstøttede Hizbollah i landet.

Fiender

Nå har bin Salman også opparbeidet seg mange fiender innad i den hjemlige makteliten. Hans slektninger, som også så seg selv som mulige arvtakere til makten, er blitt tilsidesatt, og det er langt ifra glemt at Kong Faisal, landets andre konge, ble drept av en nevø.

Flere av landets milliardærer sitter også innesperret på Ritz hotell i Riyadh grunnet korrupsjonsanklager, inntil de går med på å kjøpe seg fri til en pris på milliarder av kroner.

– Problemet er at dersom eliten nå begynner å angripe hverandre, vil det bli veldig farlig, advarer professor Roberts i et intervju med Dagsavisen.

Saudi-Arabia har ingen klar orden for maktovertakelser. Hittil har alle kongene vært sønner av landets grunnlegger, kong Abdulaziz al Saud, som gjennom sitt liv hadde 22 koner og nær 100 barn, 45 av dem gutter. Kronprinsen ligger an til å bli den første kongen som ikke selv er sønn av grunnleggeren.

Frykter rivalene

Hele regionen følger nervøst med.

– Bin Salman går fra å spille en defensiv til å spille en offensiv rolle, siden den forrige rollen kun tjente rivalene Iran og Tyrkia, mener den libanesiske statsviteren Imad Salamey, som fulgte dramaet rundt statsminister Hariris bortføring på nært hold fra Beirut. Nå tror han at Midtøsten vil bli enda mer polarisert.

– Og skulle bin Salman bli tatt av makten, vil det rett og slett ha konsekvenser for hele verdens maktbalanse, sier professor Salamey til Dagsavisen.

Trolig er det to faktorer som er motiver bak bin Salmans strategi. Han frykter at rivalen Iran er i ferd med å bli en stor og nær trussel, siden landet allerede dominerer i to av Saudi-Arabias naboer – Irak og Jemen. Samtidig faller oljeinntektene, og han må modernisere økonomien raskt.

– Vesten ikke målestokk

Saudi-Arabia fikk tidligere i år oppmerksomhet verden over da det ble klart at kvinner snart skal få lov til å kjøre bil. Tidligere i år ble det dessuten holdt konserter i det konservative kongeriket.

Maha al-Sarraj, en saudiarabisk journalist, sier likevel at Vesten gjør feil i å se på slike utviklinger som "fremskritt", som om Vesten selv skulle være målestokk for hva som er bra.

– Saudi-Arabia er som det er fordi vi verdsetter religionen, og ikke fordi vår livsstil blir tvunget på oss ovenfra. Vi ønsker å ha det slik. Kvinner har dessuten i lang tid kunnet jobbe i for eksempel banker og forretningslivet eller media og journalistikk, forteller hun til Dagsavisen.

Luksusfengsel

I et forsøk på å tiltrekke seg investorer, inviterte Saudi-Arabia i høst de store investeringsbankene til Riyadh for blant annet å gjøre dem interessert i en fremtidsby som skal bygges nord i landet. Bin Salman ønsker å investere 500 milliarder dollar i den nye byen, som foreløpig går under navnet NEOM.

– Tanken i Saudi-Arabia er at forandring er viktig nå. Og at farten i dag er viktigere enn finessene, sier professor Roberts.

Han advarer samtidig om at milliarder av dollar i stedet kan være på vei ut av landet.

– Det skaper ikke tillit når verdens investorer den ene uka blir invitert til Ritz hotell, og så blir hotellet uka etter et luksusfengsel for landets milliardærer. Dette er blitt et virkelig problem, sier han.