Slaveri i Libya sjokkerer

Av Roger Hercz

JERUSALEM (Dagsavisen): Bildene fra slavemarkedene i Libya er blitt møtt med sjokk over hele Afrika. I videoopptakene, som først ble vist på CNN, kan man se unge afrikanske menn sitte på bakken i påvente av å bli kjøpt opp.

– Denne moderne slavepraksisen må ta slutt, og Den afrikanske union vil bruke alle midlene den har til rådighet for å gjøre slutt på dette, sa Alpha Conde, president i Guinea og leder for unionen, nylig.

Brutal vold

Slavene er vanligvis menn, men også kvinner i enkelte tilfeller. De har oftest først blitt kidnappet av menneskesmuglere som hadde lovt dem en passasje til Europa. Brutal vold blir umiddelbart en del av hverdagen til slavene.

I de første dagene etter kidnappingen blir deres familier i hjemlandene gitt muligheten til å kjøpe dem fri, vanligvis for noen hundre dollar. Når ikke disse pengene er å oppdrive, blir slavene solgt videre, mens prisen på mennesket går opp. Mange blir også drept som følge av volden og torturen.

Ingen plan

Snart sju år er gått siden Den arabiske våren nådde Libya vinteren 2011, og folk strømmet ut i gatene for å protestere mot deres mangeårige leder Muammar Gaddafi. Regimets harde respons – Gaddafi refererte til demonstrantene som «mus og rotter» – førte i 2011 til at NATO blandet seg inn, og bombet statslederen ut av sitt palass.

Med opprørere i nakken gjemte den tidligere så mektige Gaddafi seg i et kloakkrør i utkanten av sin hjemby Sirte, men ble innhentet. Der på stedet ble han mishandlet og drept mens mobilkameraene rullet og fanget det hele på video i oktober 2011. Brått og uten forberedelser endte et diktatur som hadde styrt Libya siden 1969.

Dermed startet borgerkrigen og kaoset. Tross planene om å bombe Libya for å «redde de sivile», hadde ikke Vesten noen klare og gjennomarbeidede planer for hvordan en skulle få stabilitet etter Gaddafi. Resultatet ble militser, stammekriger og rivaliserende regjeringer, mens lovløsheten fikk feste. Libya ble en praktisk gjennomfartsvei for flyktninger på vei til Europa.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Gikk helt galt

Men selv om Vesten feilet katastrofalt etter Gaddafis fall, lå roten til kaoset i diktaturet som hadde hersket i landet i nesten 50 år.

Det hadde ikke trengt å gå som det gikk. Libya, et land med kun seks millioner innbyggere, sitter på store gass- og oljeforekomster. Landets skjebne skulle ha vært en annen.

– Libya er et lite land, og med sine oljeressurser skulle landet hatt en fantastisk infrastruktur, med flotte skoler og sykehus. Men dette viser bare hvordan det går når en ikke har noen begrep om å tenke på hva som er til det beste for folket, sier Deena Dajani, som akkurat er ferdig med en banebrytende rapport om Libya.

Dajani, som har en doktorgrad fra Loughborough universitet i Storbritannia, har etterforsket hva som skjedde med det libyske oljefondet, som besto av himmelske 65 milliarder dollar. Mesteparten ble stjålet av Gadafis menn som var satt til å styre fondet.

Lederen for fondet var Mustafa Zarti, som i rapporten blir beskrevet som en «drikkevenn» av Seif el-Islam Gaddafi fra studiedagene i Østerrike. Seif, sønnen til Muammar, var viden kjent for sin playboy-livsstil i europeiske storbyer, mens vennen Zarti var blottet for kunnskap om hvordan et oljefond skulle ledes.

Fondet hadde ingen investeringsstrategi, i stedet ble fondets topper invitert av internasjonale banker og selskaper til flotte hoteller og middager i Europa, invitasjoner som gjerne da ble besvart med libyske investeringer. Møtene kunne finne sted ombord i yachter i Cannes eller i luksushoteller i London. En typisk slik kveld med bevertning skal ha kostet en investeringsbank 28.000 dollar, som likevel var småpenger når en kunne få milliarder etter endt kveld.

– Det fantes ikke noen som helst tanke om at pengene tilhørte folket. Ingen trengte å stilles til ansvar for noe. Korrupsjonen var dermed med på å ødelegge hele systemet, forteller Dajani, som selv er fra Jordan, til Dagsavisen.

Evakueres

Hun sier at Libya blir et eksempel på tilstander som finnes i mange andre land i Midtøsten.

– Ofte har en ikke noen tanke om å tjene folket. Og under slike forhold blir alt da bare avhengig av de tilfeldige beslutningene til den som skulle være leder der og da, forteller hun, og ramser opp flere eksempler på den ødeleggende korrupsjonen som har vokst fram i andre ikke-demokratiske land i Midtøsten.

I Libya, derimot, har det hele nå gått enda lenger, med gjenopptakelsen av slavehandel.

– Her dreier det seg ikke bare om at lov og orden har kollapset. Dette er noe mer. Det vi ser her er et sammenbrudd av all menneskelig etikk. Og vi trenger å forstå hvordan det kan gå så galt at mennesker bare blir behandlet som produkter og eiendom, sier Dajani.

Forrige uke innkalte Frankrike til hastemøte i Elfenbenskysten med afrikanske ledere og FN for å diskutere bekjempelse av slavehandel i Libya. EU, FN og Den afrikanske union (AU) ble enige om å opprette en felles innsatsgruppe for å hjelpe flyktninger og migranter i Libya. Først skal innsatsen rettes mot en leir i Tripoli der 3.800 migranter oppholder seg.

De fleste vil bli sendt til sine hjemland, ifølge Frankrikes president Emmanuel Macron, som mener situasjonen er en forbrytelse mot menneskeheten.