Annonse
Oppslutningen rundt Geert Wilders ekstreme høyreparti PVV i Nederland ble lavere enn både Wilders og lederen for Frankrikes Nasjonal Front, Marine Le Pen, hadde håpet på. Her er de sammen på en samling for partier på ytre høyrefløy i Europa i Koblenz i Tyskland i januar i år.

– Skudd for baugen

Marine Le Pen blir neppe mindre populær etter Geert Wilders’ nedtur, mener professor Raino Malnes.

Annonse
Verden

 

Det nederlandske valget leses som en viktig temperaturmåler for populismens oppslutning i Europa. Nå rettes blikket mot første runde i Frankrikes presidentvalg 23. april, der lederen for det ekstreme høyrepartiet Nasjonal Front, Marine Le Pen, leder på målingene for første valgrunde.

Her er noen av de viktigste spørsmålene etter valget i Nederland:

Smitter valgresultatet i Nederland over på franske velgere?

Ikke nødvendigvis, mener Raino Malnes, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Det franske valget vil først og fremst handle om interne franske forhold. Men fatalismen, som går ut på at Europa går i populistenes retning, har fått et skudd for baugen. Oppslutningen om populisme kulminerer kanskje før populistene rekker å komme til makten i de mest opplyste landene i Europa, selv når forholdene ligger til rette, sier Malnes.

Le Pens velgere er dem som er mest overbevist over at de skal stemme på henne. Den uavhengige sentrumskandidaten Emmanuel Macron har lenge ligget an til å gå seirende ut av andre og avgjørende valgrunde. Men Macrons velgere er langt mer usikre på om det er ham de vil stemme på.

– Det er ingen tall som tyder på at Marine Le Pen ble særlig mer populær på grunn Brexit og Trump, og hun blir neppe mindre populær på grunn av Wilders nederlag, sier Malnes.

LES OGSÅ: Kan han overraske Le Pen?

Hva sier valget om populismens oppslutning i Europa?

Wilders nederlag i Nederland viser at de populistiske høyreekstreme partienes suksess ikke er «uunngåelig», skriver journalisten Daniel Vernet i den franske utgaven av Slate. Alt lå tilsynelatende til rette for økt oppslutning for Wilders i et Europa som leses som stadig mer innvandringskritisk: Wilders ville forby muslimer fra Nederland og sammenlignet Koranen med Mein Kampf. I tillegg fikk han «drahjelp» fra den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogans ønske om å arrangere politiske demonstrasjoner for folkeavstemningen der. Vernet mener den konservativ-liberale motkandidaten Mark Ruttes motsvar var vellykket.

Hva er populistenes utfordringer?

Valget i Nederland understreker hvilke problemer populistene har for å komme over den terskelen som vil bringe dem til makten, mener Vernet, som samtidig advarer mot å undervurdere den nasjonalistiske bølgen i Europa.

For Le Pen er nederlaget ikke gode nyheter. Før valget uttalte hun at «hun ikke trengte en seier fra vennen Geert Wilders». Framveksten av det Le Pen kaller «et nytt Europa» har ikke blitt bekreftet av nederlandske velgere, mener Vernet. Le Pen mener det i hjertet av det europeiske folk er en massiv avvisning av EU og det hun mener EU representerer: uhemmet globalisering, utflagging av arbeidsplasser, avindustrialisering, massiv innvandring, og å utsette folk for fare. Vernet minner om at den grønne politikeren Alexander van den Bellen vant mot det ekstreme høyrepartiet FPÖ i Østerrike i desember i fjor.

LES OGSÅ: Le Pen: To totalitarismer truer Frankrike

Kan vi stole på meningsmålingene?

Det nederlandske valgresultatet er et eksempel på at meningsmålinger også kan overdrive oppslutningen for ytre høyre, og altså det motsatte av Brexit og Trump. I Frankrike har Nasjonal fronts velgere tidligere ikke turt å rapportere sin støtte til Le Pen. Enkelte nederlandske velgere ombestemte seg og stemte på de klassiske partiene: Overraskelser, som Brexit og Trump, er ikke dømt til å gjenta seg, tross Le Pens ønske om det, mener Daniel Vernet.

Hva skjer i fransk politikk nå?

Raino Malnes sier det er usikkerhet rundt Macrons støtte.

– Som uavhengig kandidat mangler Macron et parti i ryggen som er solid forankret i de over 500 valgkretsene som skal velge ny nasjonalforsamling etter presidentvalget. Det gjenstår å se hvor mange som vil satse på ham selv om han ikke i utgangspunktet har det som trengs for å stable på beina et parlamentarisk flertall. Uten dette er presidentembetet lite verdt. Men kommer han videre til andre omgang, vinner han, sier Malnes.

Han advarer mot å undervurdere de konservatives kandidat François Fillon, til tross for at det formelt ble tatt ut en siktelse mot ham for misbruk av offentlige penger denne uka.

LES OGSÅ: Anklager mot Fillons kone kan endre alt

Annonse