Annonse
Erling Borgen.

– Skjebnens ironi at ICAN får prisen i Norge, som ikke undertegnet atomvåpenforbudet

Nobelprisen sender et kraftig signal til den norske regjeringen, sier filmskaper Erling Borgen.

Annonse
Verden

– Det er skjebnens ironi at ICAN, som er en internasjonal verdensomspennende bevegelse, mottar Nobels fredspris i landet som ikke ville være med på atomvåpenforhandlingene, sier dokumentarfilmskaper Erling Borgen til Dagsavisen.

Han fulgte forhandlingene i New York da atomvåpenforbudet ble vedtatt i FN i juli i år. Borgen kaller årets fredspris til den globale koalisjonen ICAN for et gjennombrudd.

Han mener prisen sender et kraftig signal til Norge og landene som ikke deltok i forbudet mot atomvåpen, som gikk igjennom i FN i sommer.

– Det blir spennende å se hva den norske regjeringen nå gjør, sier Borgen. 

Les også: Nobelprisen til kampanjen for forbud mot atomvåpen

Bakgrunn: Borgen: – Skam for Norge

– Ubehagelig søkelys mot Norge

– Årets fredspris setter et voldsomt ubehagelig søkelys på regjeringen, som ikke engang ville være med på å forhandle fram en tekst til forbudet, sier Borgen.

Han tror tildelingen vil føre til at flere stater signerer atomvåpenforbudet. 53 stater har så langt undertegnet. 

– Jeg føler det er et gjennombrudd for forbudet mot masseødeleggelsesvåpen, på linje med forbudene som ble vedtatt mot kjemiske og bakterieologiske våpen, klasebomber og landminer, sier Borgen. 

 Atomvåpenforbudet kritiseres for å være lite effektivt, blant annet fordi få NATO-land har undertegnet? 

– Det var ikke slaveeierne som avskaffet slaveriet. Prisen setter NATO og atomvåpenstatene under press, sier filmskaperen. 

– Ofre reagerte på Norges fravær

Da forbudet ble vedtatt i sommer, uttalte Borgen til Dagsavisen at ofre for atomvåpenødeleggelser, som han hadde snakket med under de pågående forhandlingene i FN, reagerte på Norges fravær:

– Kjente aktivister, som Setsuko Thurlow, som overlevde Hiroshima-bomben, og Abacca Anjain-Madison fra Marshalløyene som har blitt rammet av prøvesprengninger, fordømmer Norge. De kaller det norske fraværet en skam og mener landet som deler ut Nobels fredspris må snu, sa Borgen.

– Dette er også en pris til ofrene for Hiroshima-bomben og prøvesprengningene på Marshalløyene. De bør bli invitert til prisutdelingen, sier gravejournalisten. 

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

318 forslag

Det var kommet inn 318 forslag på personer og organisasjoner som burde vinne Nobels fredspris i år, noe som er et høyt tall. 

Oppgaven med å dele ut fredsprisen er tillagt en komité på fem personer som er oppnevnt av det norske Stortinget.

Nobels fredspris skal ifølge testamentet gå til «den som har virket mest eller best for folkenes forbrødring og avskaffelse eller reduksjon av stående armeer samt organisering og utbredelse av fredskongresser».

Fredsprisen ble første gang utdelt i 1901.

Annonse