DRESDEN (Dagsavisen): - Det var forferdelig der, jeg bare måtte tilbake.

Alexander Dimitrow ler, men mener likevel det han sier. I det som tidligere var Vest-Tyskland er lønningene høyere og jobbmulighetene større, derfor flyttet Dimitrow som ung kokkelærling fra Thüringen øst i Tyskland til Bayern i sørvest. Det ble en kort affære. Mange utvandrede østtyskere flytter tilbake, og mange har samme forklaring som Dimitrow - de trives bedre i øst.

- Det er en helt annen mentalitet her. Folk er mer sosiale og avslappede enn jeg opplevde det i Bayern, sier han, mens datteren Selma utålmodig venter på at pappa skal være med å leke.

Øst tar innpå

Men det er ikke bare stemningen som gjør at flere flytter «den andre veien». Mange steder er det nå også stadig bedre økonomiske grunner til å bo i det gamle Øst-Tyskland.

I tiår var det en fremmed tanke i Tyskland. Mens landet var delt i to lengtet mange østtyskere etter friheten og velstanden i vest. Da muren falt og alle igjen kunne reise hvor de ville, strømmet nær 2 millioner mennesker til vesten. Med DDR-regimets fall steg arbeidsledigheten til rekordhøyder i gamle Øst-Tyskland og mange dro for å finne jobb.

Mer enn 20 år etter gjenforeningen er det ikke lenger slik at vest betyr arbeid og velstand, mens øst står for ledighet og fattigdom. I østtyske byer som Dresden, Jena og Leipzig boomer økonomien, samtidig sliter byer i vest som Dortmund og Essen med voksende gjeld og stigende arbeidsledighet. Leder Marcel Thum ved Institutt for økonomisk forskning (Ifo) i Dresden sier det tidligere klare skillet mellom øst og vest er i ferd med å viskes ut.

- For eksempel har Dresden og Jena tatt igjen flere vesttyske byer. Og også i Bayern som er Tysklands desidert sterkeste region finnes det områder som er blitt hengende etter. I framtida vil vi heller snakke om økonomisk sterke og svake regioner og forskjeller mellom by og land, i stedet for å skille mellom øst og vest, sier han.

Lengter hjem

Over hele Tyskland har arbeidsledigheten de siste årene gått tilbake, men ingen steder har den krympet så mye som i delstaten Sachsen der Dresden er største by, ifølge Den statlige arbeidsetaten i Tyskland.

Det har bremset utflytterne. I de tidligere østtyske delstatene Sachsen, Berlin og Brandenburg er det nå flere som flytter inn enn ut. Halvparten av innflytterne er østtyskere som flytter tilbake, viser beregninger gjort av Det tyske instituttet for økonomisk forskning (DIW), ifølge det tyske nyhetsmagasinet Spiegel. Dresden er den nest raskest voksende byen i Tyskland.

For tre år siden flyttet skuespiller Stefko Hanushevsky fra Frankfurt i tidligere Vest-Tyskland til ny jobb i Dresden. De lavere levekostnadene i byen er et stor pluss med å bo i øst og bidrar til økt livskvalitet, mener han.

- Leieprisene her kan knapt sammenlignes. I tillegg er det åpnere og mer plass i øst, i Frankfurt bodde jeg trangere for mer penger enn jeg gjør her, sier Hanushevsky til Dagsavisen.

Forsker Anke Matuschewski ved Universitetet i Bayreuth har undersøkt hvorfor østtyskere flytter hjem. De viktigste grunnene er hjemlengsel, ny jobb og utilfredshet med leveforholdene i vest som for eksempel høye boligpriser.

Den typiske øst-innflytter er mellom 30 og 40 år og ferdig med høyere utdanning, mange er unge familier som nyter godt av Øst-Tysklands godt utbygde barnehagetilbud.

- I Bayern hadde det vært umulig at både jeg og kona jobbet. Det finnes knapt heldagsbarnehager der, sier Alexander Dimitrow.

Det er bra for befolkningsutviklingen i øst, understreker professor Matuschewski. I løpet av de siste ti årene er antallet som går ut av videregående skole halvert i øst, ifølge avisen Die Welt.

Økonomiprofessor Marcel Thum mener den synkende arbeidsledigheten i mange østtyske delstater heller skyldes en krympende befolkning enn en boomende økonomi.

- Andelen i arbeidsfør alder har gått kraftig tilbake fordi folk får færre barn, sier han til Dagsavisen.

Vil ikke lenger betale

Tall fra det tyske statistikkbyrået tidligere i vår viste at kommuner i tidligere Øst-Tyskland oftere går i pluss enn kommuner i gamle Vest-Tyskland. Det fikk en rekke ordførere i de gjeldstyngede områdene til å kreve en slutt på de økonomiske overføringene fra vest til øst. Gjennom den såkalte solidaritetspakten skal 156 milliarder euro (1.143 norske kroner) overføres fra delstater i tidligere i Vest-Tyskland til øst fra 2005 til 2020. Også før 2005 har enorme summer strømmet fra tyske skattebetalere til blant annet bygging av motorveier og infrastruktur i øst.

Økonomiprofessor Thum sier det er vanskelig å si hvordan utviklingen i østen hadde sett ut i dag uten støtteordningene, men har liten sympati for gjeldsrammede vesttyske politikere.

- Den svakere utviklingen i enkelte regioner i vesten er ikke østs feil, men dårlig økonomisk utvikling i de vestlige regionene, de har laget problemene selv, sier han.

Når overføringene etter planen tar slutt i 2020 skal tidligere Øst-Tyskland klare seg selv, uten støtteordninger. Om utviklingen fortsetter som nå skal øst da ha nådd 90 prosent av vestens produktivitetsnivå.

iselin.moller@dagsavisen.no