«En eller annen gang må man flytte fra mamma. Hellas er nå kommet dit», sa den tyske politikeren Markus Söder fra regjeringspartiet CSU i helgen og oppfordret Hellas til å forlate eurosonen innen året er omme.
I Italia hadde avisen Il Giornale forrige uke Tysklands forbundskansler Angela Merkel med høyre arm hevet til tittelen «Det fjerde riket» på forsiden.
I hele eurosonen har den politiske motstanden mot Tysklands løsning på den økonomiske krisen i Europa (hardere kutt og mer sparing) økt de siste månedene, samtidig blir tonen og ordbruken mellom de kriserammede landene og Tyskland stadig skarpere.
Nå frykter flere farlige konsekvenser av steilere fronter og at den aggressive ordbruken gjør krisen i eurosonen verre.
Populisme
De siste dagene har en rekke industriledere gått ut i tyske medier og advart mot populistiske politikere med enkle løsninger på kompliserte og alvorlige problemer.
- Jeg ønsker meg mer tilbakeholdenhet i offentligheten, sier Bodo Uebber, sjef for bilprodusenten Daimler til avisen Süddeutsche Zeitung.
Tysk industri omtales som hele eurosonens motor, men Tyskland er helt avhengig av Europa for at hjulene skal gå så fort rundt som de gjør. Tidligere i sommer kom nyheten om at krisen er i ferd med å spre seg til Tyskland.
Uebber har ingen tro på at en Hellas-exit fra eurosonen vil være bra for noen, selv ikke Tyskland som betaler desidert mest for de mange krisetiltakene som hittil er satt i verk for å redde eurosamarbeidet.
- Jeg vil ikke engang forestille meg at eurosonen går i oppløsning. Det vil få enorme konsekvenser for økonomien, særlig også i Tyskland, og føre til store uroligheter på finansmarkedene, sier Uebber.
Også Tysklands utenriksminister Guido Westerwelle advarer politikerkolleger mot at det kan gå troll i ord.
- Tonen i debatten er svært farlig, vi må passe på at ikke ordlyden som brukes leder Europa til oppløsning, sier han til Spiegel online.
- Situasjonen er svært alvorlig og det er for mye som står på spill. Innenrikspolitisk profilering kan aldri være målestokken for det vi gjør, sier Westerwelle.
Tenker gjenvalg
EU-forsker Almut Möller mener en viktig forklaring på de steilere frontene mellom EU-medlemmene nettopp er at politikerne nå må snakke både til opinionen i hjemlandet og EU-lederne samtidig. Tidligere var EU-politikk en elitegreie og noe som folk flest i EU-landene brydde seg lite om.
Det har endret seg fullstendig i løpet av kriseårene der folkeprotester mot EU-politikk nærmest er blitt dagligdags.
- Politikerne er blitt nødt til å ta større hensyn til hva folket mener om det de driver med på EU-nivå for ikke å bli straffet av velgerne. I Tyskland er det valg neste år. Dette bidrar til en annen språkbruk enn om debattene utelukkende foregikk på EU-nivå, sier Möller ved det tyske utenrikspolitiske instituttet DGAP i Berlin til Dagsavisen.
- Ødelegger mye
Sommeren ble ingen pustepause for hardt prøvede og stressede statsledere i eurosonen. I stedet har krisen i Spania og Italia blitt forverret av alarmerende høye renter på statsgjelden og ferske tall bekrefter at utviklingen går dårligere enn forventet. I Hellas går statskassa tom for penger og den ferske regjeringen har drevet endeløse dragkamper om en ny og hardere sparekurs. I Den europeiske sentralbanken planlegger leder Mario Draghi nye kontroversielle krisetiltak for å redde eurosamarbeidet.
EU-forsker Möller tror det enorme presset på Europas politikere de siste kriseårene også bidrar til den skarpe tonen i debatten.
- Det handler om stress og nervøsitet. Mange er utslitt. Det er like fullt veldig ødeleggende. Særlig når det kommer fra Tyskland. Historien spiller fortsatt en rolle, sier hun.
Sammen med EU-forskere i en rekke europeiske land står hun bak den ferske rapporten «Tyskland sett fra andre EU-medlemmer». Tyskland er eurosonens ubestridte økonomiske tungvekter, men landets lederposisjon i Europa er likevel omstridt, også blant tyskerne selv. Den tyske lederstilen er derfor både blitt kritisert for å være uklar og veik og for å være hard og arrogant.
Store forskjeller
Möller mener krisen i Europa har forsterket forskjellene mellom EU-medlemslandene, men understreker at det alltid har vært viktig å framheve nasjonale ulikheter i EU. Rapporten viser at det særlig er viktig for flere av de gamle EU-medlemmene som Frankrike, Italia og Storbritannia å understreke at de ikke er som Tyskland.
- Det er viktig for medlemslandenes identitet å vise at de står opp for sine nasjonale interesser i den avgjørende perioden som EU-krisen er, sier Möller.
Rapporten er allerede blitt tatt imot med interesse i Berlin, ifølge Möller, som mener det er viktig at tyske myndigheter tar til seg hvordan det de sier og gjør tas imot i EU.
- Tyske politikere må bli mer sensitive og forstå at alt som blir sagt i Berlin følges tett. Da er språkbruken viktig og også andre signaler som at Merkel fortsatt ikke har besøkt Hellas, sier hun.
På den andre siden må også de andre EU-lederne i større grad selv ta ansvar for å løse eurokrisen. Så langt har både politikere i land som støtter den tyske kursen og de som er uenige støttet seg på at Merkel vil ordne opp, mener EU-forsker Möller.
- De andre landene må ikke tro at Tyskland har svaret, men heller bidra med ideer og mulige løsninger. Tyskland er ikke en naturlig leder, de trenger hjelp. Merkel understreker også at Tyskland ikke kan gjøre dette alene, sier hun.
