Annonse
Hawra Alaa Hassan (4) ble brent under et amerikansk luftangrep 17. mars i Mosul under den internasjonale koalisjonens kampen mot IS. Over 100 personer skal ha blitt drept i angrepet, som var det dødeligste angrepet i mars under offensiven for å gjenvinne Mosul.

– Sivile drepte økte med Trump

60 prosent av de sivile som er drept etter angrep fra den norskstøttede alliansen mot IS, er drept i løpet av tre måneder under Donald Trump.

Annonse
Verden

 

Det viser tall fra det amerikanske militæret og US Central Command, gjengitt av den britiske avisen The Guardian.

– 60 prosent flere døde

I februar oppga US Central Command at 199 sivile var blitt drept under den norskstøttede koalisjonens angrep mot IS. I slutten av april sa de at 484 sivile var blitt drept under «Operation Inherent Resolve», fra august 2014.

Nær 60 prosent av de sivile tapene fra den USA-ledede koalisjonen mot IS de siste tre årene har skjedd i løpet av de tre første månedene under Donald Trump som USAs nye president, ifølge The Guardian.

Amerikanske medier har spekulert i om det høye antallet skyldes at USA under Trump er mindre opptatt av å følge internasjonal lov.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Rekordmange drept

Trump har tidligere uttalt at han vil «bombe dritten ut av IS». Antallet sivile drepte fra koalisjonens mot IS’ var de høyeste i mars og april i år under koalisjonens treårige innsats, ifølge den uavhengige organisasjonen Airwars. Fra januar til mars var de sivile tapstallene for første gang høyere enn dem forårsaket av Russland.

Tallet på sivile drepte er ventet å stige når koalisjonen intensiverer kampen mot IS i tett befolkede områder vest i Mosul i Irak og IS’ hovedkvarter i Raqqa i Syria.

Les også: Opptil 5.000 sivile drept i norskstøttet kamp mot IS

– Lemper krav

– Det som sannsynligvis skjer er ikke at amerikanerne har sluttet å respektere krigens folkerett, men at de reduserer de politiske kravene til at det ikke skal være sivile skader som følge av angrepene, og har en større aksept for sivile følgeskader. Det kan være resultat av et ønske om en hardere linje i den militære innsatsen fra USAs side, sier doktorgradsstipendiat Camilla Guldahl Cooper ved Forsvarets høgskole til Dagsavisen.

Store bomber

USA oppgir at 484 sivile har mistet livet i Syria og Irak under koalisjonens kamp mot IS. Airwars mener derimot tallet på sivile drepte er åtte ganger større: 3.800 mennesker.

Human Rights Watch advarte i forrige uke mot at anti-IS-koalisjonen slipper bomber tilsvarende 500lb og større, som er for store og ikke presise nok i tett befolkede områder i Vest-Mosul. Det kan føre til at sivile drepes. Slike angrep kan bryte krigens folkerett, ifølge organisasjonene. Irakiske styrker skal i tillegg ha skutt raketter inn i Vest-Mosul. Disse våpnene er upresise, og brukes mot områder der sivile bor, ifølge Human Rights Watch.

Koalisjonen mot IS vil ikke lenger oppgi hvilke land som står bak angrep der sivile drepes, ifølge Foreign Policy.

– Bryter tendens

Forsker Camilla Guldahl Cooper sier at utsagn fra Trump kan påvirke den enkelte soldat.

– Når presidenten sier at noe skal håndteres mer offensivt, er det et signal ovenfra til soldatene. Et ønske om en mer offensiv tilnærming vil kunne påvirke hvordan soldatene tolker handlingsrommet de befinner seg i, sier hun.

Hun mener at USA er veldig opptatt av å respektere krigens folkerett, og at de har vært ledende i NATO på å utvikle metoder for å unngå «collateral damage» (utilsiktede tap).

– Militære angrep som resulterer i at sivile blir drept, bryter ikke nødvendigvis med folkeretten, så lenge angrepet er rettet mot et militært mål og de forventede tapene er proporsjonale i forhold til den militære fordelen man ønsker å oppnå. Men tendensen i NATO og vestlige land har vært at man går lengre enn folkerettens forpliktelser, og ikke ønsker sivile tap overhodet. Det er denne typen tilleggsbegrensninger som USA kanskje ikke ønsker å ta for sivile her, sier forskeren.

– Det som helt klart er ulovlig, er å rette et angrep mot eller mishandle sivile, sier Cooper.

De økende sivile tapene kan også skyldes at kampen mot IS i økende grad foregår i tett befolkede byer, der terrororganisasjonen blander seg med sivilbefolkningen.

Startet under Obama

The Guardian viser til at angrepsprosedyrene ble endret under Obama-administrasjonens siste uker. Det innebar at irakiske styrker på bakken kunne påkalle luftangrep fra koalisjonsmedlemmer i nærheten, uten godkjenning fra hele koalisjonen. En talsperson for US Central Command sies at økningen i sivile drepte skyldes ett luftangrep 17. mars mot en bygning i Mosul, som skal ha tatt 105 sivile liv. I tillegg kommer 80 nye tapstall som USA har lagt til fra tidligere angrep. USAs forsvarsminister James Mattis avviser at Trump-administrasjonen har endret engasjementsreglene under kampen mot IS.

 

Ber Norge reagere mot USA

Røde Kors forventer at Norge tar de høye sivile tapstallene opp med USA.

– Et så høyt antall sivile tap er meget alvorlig. Dersom tallene stemmer, og det økende antallet sivile drepte er et resultat av at en endret amerikansk holdning til folkeretten eller bevisste brudd på folkeretten, er dette alvorlig, sier Mads Harlem, leder for folkerettsseksjonen i Røde Kors, til Dagsavisen.

– Må undersøke tall

Som medlem av koalisjonen mot IS, strekker Norges forpliktelser seg utover ansvaret for egne soldater, sier Harlem.

– Norge har et ansvar for å ta opp mistanker om folkerettsbrudd og sivile tap med våre allierte i kampen mot IS. Jeg forventer at Forsvarsdepartementet undersøker tapstallene, og tar det opp på både politisk og militært nivå med våre amerikanske kolleger for å sikre respekt for folkeretten, sier Harlem.

Pressevakt Ann Kristin Salbuvik i Forsvarsdepartement skriver i en e-post at koalisjonen og Norge legger vekt på å unngå sivile tap i kampen mot IS.

– Norge tar dette opp jevnlig i møter i koalisjonen og med våre koalisjonspartnere.

– Kan trekke seg

Som en del av koalisjonen mot IS, trener 60 norske soldater irakiske sikkerhetsstyrker i Anbar i Irak. Noen av disse kan befinne seg i Mosul, der offensiven mot IS pågår med høye sivile tap. Norske instruktører har også trent kurdiske sikkerhetsstyrker i Arbil, som har blitt anklaget for brudd på krigens folkerett. Otto Løvland, sjef for de norske styrkene i området, uttalte da at «vi har ikke noe ansvar i forhold til handlingene kurderne står for».

– Det stemmer ikke. Norge kan også avslutte samarbeidet med disse styrkene hvis det finnes bevis for krigsforbrytelser. Krigens folkerett gir et humanitært handlingsrom for dem som ikke deltar direkte i fiendtlighetene. Dette regelverket er den siste skansen mot totalt anarki, sier Harlem.

Salbuvik i Forsvarsdepartementet viser til at humanitærretten bygger på et personlig ansvar for den enkelte soldat og kommanderende offiserer til å ivareta bindende normer.

– De lokale styrkene vil ikke operere under de norske styrkenes kommando eller kontroll, sier Salbuvik.

Opplæring i internasjonal humanitærrett inngår i treningen norske styrker gjennomfører med irakiske styrker og syriske grupper, ifølge Salbuvik.

– Norske styrker er underlagt norske engasjementsregler og norske folkerettslige forpliktelser, og er svært opptatt av å sikre full gjennomføring av humanitærretten. Brudd på folkeretten er uakseptabelt, uansett hvem som begår slike overgrep, sier hun.

«Gjør soldatene redde»

Under valgkampen i fjor uttalte Trump at Genève-konvensjonen var et «problem» fordi den med sine regler for å beskytte sivile liv i krig gjør at «soldatene er redde for å kjempe». Trump tok til orde for at regelverket burde endres.

– Vi forutsetter at USA respekterer krigens folkerett. Vi tror og håper at uttalelsen var valgkampretorikk fra Trump og at dette nå ikke blir en del av amerikansk politikk, sier Harlem i Røde Kors.

Annonse