Verden

Setter Syria-samarbeidet på prøve

Nedskytningen av et russisk kampfly vekker sterke reaksjoner fra Russland, og setter det internasjonale samarbeidet om Syria på prøve i en kritisk tid. Men det kan også virke motiverende for at partene faktisk søker et tettere samarbeid, mener Russland-ekspert.

Bilde 1 av 2

– Det er som å bli dolket i ryggen av noen som står i ledtog med terrorister, sier Russlands president Vladimir Putin etter at tyrkiske F16 i går skjøt ned et russisk kampfly i grenseområdet ved Syria.

NATO-landet Tyrkia sier flyet krenket landets luftrom, og at det ble sendt ut flere advarsler før det ble skutt ned. Men Russland tilbakeviser at flyet var noen trussel overfor Tyrkia.

– Vi vil selvfølgelig analysere veldig grundig det som har skjedd. Og dagens tragedie vil få alvorlige konsekvenser for russisk-tyrkiske relasjoner, sa Putin i går.

Ifølge Putin gjennomførte det russiske angrepsflyet angrep mot en gruppe opprørere som i stor grad består av russiske IS-militante.

LES OGSÅ: Putin: – Nedskyting er som en dolk i ryggen

Kritisk

Hendelsen i går kommer i en svært viktig periode der både Russland og flere vestlige land er sterkere inne enn noen gang både militært og i en politisk prosess rundt Syria. Frankrikes president François Hollande forsøker å samle stormaktene rundt en felles allianse mot Den islamske staten (IS).

I går møtte Hollande president Barack Obama i Washington, og i morgen skal han etter planen møte president Vladimir Putin i Moskva.

Kan vanskeliggjøre – eller motivere

– Hendelsen vil gjøre Hollandes plan overfor Russland langt vanskeligere enn hva han tenkte for et par dager siden, sier forskningsdirektør Pavel Baev ved PRIO (Institutt for fredsforskning) til Dagsavisen.

– Besøket i Moskva har plutselig fått en større betydning. Nå er det viktig å overbevise russerne om å justere målene så de passer bedre for det felles mål om å slå IS, sier Baev.

Forskningsprofessor Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) sier det er åpent hva som nå vil skje.

– Hendelsen kan definitivt gjøre samarbeidet vanskeligere mellom Russland og vestlige land i Syria, sier Godzimirski til Dagsavisen.

– Eventuelt kan det virke motiverende for at partene faktisk søker et tettere samarbeid, sier Godzimirski, som følger russisk politikk tett.

Energi på feil sted

Russland-forsker Julie Wilhelmsen, som også forsker ved NUPI, mener en slik hendelse nettopp er hva man har vært veldig redd for lenge, og kan få konsekvenser for samarbeidet i Syria.

– Faren er at Russland og NATO nå vil bruke energien sin til å bekjempe hverandre. Partene har vært i dyp konflikt siden annekteringen av Krim, sier Wilhelsmen til NTB.

Russland innledet omfattende luftangrep i Syria i slutten av september, og i oktober anklaget tyrkerne landet for å ha krenket tyrkisk luftrom to ganger. Selv om Russland forklarte det som et uhell, var tonen skarp fra NATO den gang.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ventet det

Pavel Baev sier det var ventet at noe slikt ville skje.

– Russland gikk ikke inn for å provosere, det var en feil fra russisk side. Det siste Russland trengte var denne hendelsen, særlig med Tyrkia. Det er en viktig partner for Russland, og Putin setter forholdet til Tyrkias president Erdogan høyt, sier Baev.

– Nå er det viktig for Putin å redde ansikt. Men Putin vil ikke få noen unnskyldning fra Tyrkia, som har vært veldig sint på russernes intervensjon fra dag én, sier Baev, som mener Russland nå må erkjenne behovet for å endre mønsteret i luftangrepene i Syria.

– Arbeidet for en koalisjon om et felles forsøk på å kjeme mot IS har med dette fått en avsporing, men det er Moskva som nå må tenke over hvordan det vil fortsette sin intervensjon, sier Baev.

Framgang

Dialogen mellom Russland, USA og andre vestlige land har vært tettere enn på svært lenge de siste ukene, og terrorangrepet i Paris og mot det russiske flyet over Egypt har intensivert oppmerksomheten om IS.

– Ingenting bringer parter bedre sammen enn en felles fiende. Det viktige er at det er satt i gang en prosess som på lang sikt kan resultere i en politisk løsning i Syria, sier Jakub Godzimirski.

Frankrike har bedt om mer samarbeid med Russland.

– Det gjelder samarbeid om en politisk prosess i Syria, men det er også viktig å koordinere på det operative planet, sier Godzimirski.

– Russerne er på gli

Syria-krisen har gitt Russland en viktig posisjon internasjonalt, men Russland har holdt fast ved at Syrias president Assad må være en del av en løsning, og har støttet Assads regime med angrep mot ulike såkalt «moderate» opprørsgrupper.

Godzimirski mener Russlands tviholding på Assad kan ta slutt.

– Russerne er på gli. De innser at Assads tid nærmer seg slutten, men vil beholde politisk innflytelse i Syria, og mener man må ta vare på statsapparatet i Syria for å unngå et politisk vakuum. Jeg tror Russland kommer til å moderere sin posisjon. Russerne vil si at de ønsker at krefter som representerer Assad-regimet skal stille til valg, men om det blir Assad selv eller andre er et åpent spørsmål, mener Godzimiriski, som påpeker at Russland også parallelt har innledet dialog med mer moderate syriske grupper som forsyner russerne med viktig etterretningsinformasjon om IS.

Han sier Russland har en egeninteresse i å knekke IS for å redusere trusselen fra islamistiske terrorister mot Russland. Men Russlands engasjement i Syria handler også om å gjenreise sin posisjon, komme ut av isolasjonen etter Ukraina-krisen.

– For russerne er det viktig å vise at viktig å vise at de med på av avgjøre store saker, sier han.

Mer fra Dagsavisen