Annonse
Under maraton i Beirut i helgen holdt mange opp plakater i støtte for den avgåtte statsminister Saad Hariri. Mye fokus er nå på Libanon, der Saudi-Arabia og andre land har bedt sine borgere forlate landet. Men det er Saudi-Arabia som er i fare, mener libanesisk forsker.

– Saudi-Arabia er i fare

En ledende libanesisk forsker advarer om at Saudi-Arabia nå må bygge opp sine statsinstitusjoner for i det hele tatt å «overleve». Midtøsten er ikke til å kjenne igjen.

Annonse
Verden

 

JAFFA (Dagsavisen) Etter at Libanons statsminister Saad Hariri regelrett forsvant i Saudi-Arabia i helgen, har mye av verdens fokus vært på det lille middelhavslandet Libanon. Men en forsker i Beirut advarer at det er Saudi-Arabia nå som er i fare.

– Saudi-Arabia kan ikke lenger fortsette som om ingenting har hendt. Landet må nå bygge opp sine egne statsinstitusjoner og ta initiativ til reformer. Bare slik vil landet ha en mulighet til å overleve, forteller professor Imad Salamey, en statsviter ved Det libanesisk-amerikanske universitetet i Beirut, til Dagsavisen.

Dette er dramatiske ord. Libanon har tidligere vært arena for utallige kriger, men Saudi-Arabia, derimot, var i tiår nærmest en urokkelig bautastein i Midtøsten.

Konsekvensene for en ustabilitet i akkurat Saudi-Arabia vil få følger i hele verden: Landet er ikke bare en regional stormakt, men også en av Vestens viktigste støttespillere i Midtøsten, og en av de største leverandørene for olje og gass.

Les også: Farlig tilspissing

Usikkerhet

Bakgrunnen for professor Salameys betraktning var ikke bare knyttet til at Saudi-Arabia i helgen trolig tvang statsministeren i et annet land – Libanon – til å gå av.

Saudi-Arabias kong Salman og hans sønn Mohammad bin Salman kastet samtidig flere titalls prinser, statsråder og tidligere statsråder i fengsel.

Nå er farlig mye avhengig av kongen og sønnen som personer, for statsinstitusjonene i seg selv er ikke tilstrekkelige utviklet.

Med arrestasjonene ble Saudi-Arabia, slik verden har kjent landet til nå, forandret. Hittil har landet vært styrt gjennom konsensusbeslutninger og kompromiss innad i den store kongefamilien. Nå er praktisk talt all makt samlet i kongen og sønnens hender, mens en lang rekke prinser og andre kongelige koker av sinne – på utsiden.

At for mye makt uten noen kontrollfunksjoner er farlig, har verden allerede vært vitne til. Kronprinsen sendte for to år siden militærstyrker inn i nabolandet Jemen, noe som dramatisk forverret en allerede katastrofal borgerkrig, uten at noen løsning er i sikte.

Å tvinge et fremmed lands statsminister til å gå av – eller til og med å kidnappe ham slik mange i Libanon tror – vitner ei heller om trygge beslutningstakerprosesser.

Men «alt» er ikke lenger under kongen og kronprinsens kontroll. Nå kommer det riktignok ubekreftede meldinger fra Riyadh om at flere av de fengslede prinsene er innlagt på sykehus som følge av torturskader. Men samtidig kommer det også ubekreftede meldinger om at styrtrike saudiarabere flytter sine penger ut av landet. Et slikt uttrykk for manglende tillit til landets ledere og framtid kan få alvorlige konsekvenser.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frykt og håp

Dagsavisen har i de siste dagene vært i kontakt med en rekke saudiarabere, men alle som én nekter å snakke åpent. Regimet har innskrenket den allerede begrensede ytringsfriheten ytterligere, og mange frykter fengselsstraffer hvis de blir sitert.

Men selv om en nervøsitet sprer seg i Riyadh, er det også klart at mange støtter kronprinsens oppgjør med prinsene. Store deler av kongefamilien er forhatt på grunn av deres forvaltning med oljeinntektene.

Og nå har den 32-årige kronprins Mohammad bin Salman posisjonert seg som en «framtidens mann». Han gir kvinner lov til å kjøre bil, han lover å moderere landets offisielle og ekstreme tolkning av islam, og han skal modernisere økonomien. Ikke en liten sak i et land som knapt har kinoer og ingen nattklubber.

– Det er klart vi er spente. Vi ønsker at Saudi-Arabia skal gå framover, sier en lokal journalist til Dagsavisen.

– Atmosfæren her begynner å bli mer lettsindig. Nyhetene om forandringer har gjort at folk er mer optimistiske enn før, forteller en student fra et universitet i hovedstaten.

De arresterte prinsene satt da innesperret i hotellrom i en annen del av byen.

Spent i Libanon

I Libanon er ikke forholdene stort bedre. Landet er fremdeles uten statsminister, etter at Hariri i helgen da trakk seg. Han forklarte avgangen som en protest mot Irans innblanding i Libanons affærer. Iran er Saudi-Arabias regionale rival. Iran dominerer i dag Libanons politikk gjennom sin allierte, Hizbollah-geriljaen, som med sin militærmakt i praksis styrer landet.

I et forsøk på å ro ned gemyttene, lot eksstatsminister Hariri seg intervjue i Riyadh av Future TV, hans egen fjernsynsstasjon. Han talte til det libanesiske folket, og sa at han kunne komme tilbake i statsministerrollen, men kun hvis Iran forandret sin politikk. Men for mange fjernsynsseere virket han utmattet, og på et tidspunkt så det også ut som om han var i ferd med å begynne å gråte.

– Han så mye svakere ut. Dette kan føre til politiske konsekvenser, manipulasjoner, sier professor Salamey.

Hva som nå vil skje, er ukjent. Lørdag ble en mellomdistanserakett sendt mot Saudi-Arabia. Riyadh anklaget da Hizbollah og Iran for å ha stått bak angrepet, og lover hevn.

Spenningsnivået mellom myndighetene i Beirut og Saudi-Arabia har steget kraftig den siste tiden, og mange frykter krig.

Saudi-Arabia og flere andre land i regionen har bedt sine borgere forlate Libanon. Men det gjenstår å se hvordan Saudi-Arabia kan hevne seg på Iran i Libanon.

I Israel hersker det ikke noen vilje til å «gjøre jobben» for Saudi-Arabia.

Halim Shebaya, en Beirut-basert analytiker, er pessimistisk.

– Vil Libanon bli et nytt Jemen, spurte Shebaya i går i al Jazeera-fjernsynskanalen.

Les også: – Kan bli den verste sultkatastrofen på mange tiår

Annonse