Sa ja til å svekke hans makt

Overveldende 419 mot tre representanter i Kongressen stemte tirsdag ja til et lovforslag som vil begrense president Donald Trumps mulighet til å operere på egen hånd overfor Russland.

Hovedmålet er å skjerpe USAs sanksjoner mot Russland. Samtidig bindes Trumps hender i Russland-spørsmålet: Han må få Kongressens godkjenning om han skal fjerne eller lette noen av sanksjonene mot Russland.

– Gitt Russlands mange overtramp, og president Trumps tilsynelatende manglende evne til å håndtere dem, er en slik lov som demokratene og republikanerne nettopp har blitt enige om helt essensiell, sa demokratenes Chuck Schumer, om avgjørelsen.

Ikke vedtatt

Henrik Heldahl, kommentator på amerikanskpolitikk.no, har en lignende analyse av hvorfor demokrater og republikanere har gått sammen om dette.

– Det er ingen som er fornøyd med Russlands innblanding i det amerikanske valget, og det er overveldende enighet om at man må utføre noen straffetiltak. Og Trump er altfor god kompis med Putin. Derfor vil Kongressen forsikre seg om at sanksjonene mot Russland blir videreført, sier Heldahl.

Det er representantene i Kongressens første kammer – Representantenes hus – som i går sa ja til lovforslaget. Nå må forslaget også passere husets andre kammer i Senatet for å bli vedtatt lov.

I tillegg gjenstår en siste bøyg. President Trump må selv underskrive forslaget som svekker makta hans.

Det er det enda ikke sikkert at han vil gjøre. Trump-administrasjonen har tidligere utvist skepsis mot sanksjonene mot Russland, og Trump sitter med vetorett over forslaget.

Signalene fra kretsen rundt presidenten har også vært blandet. Mens talsperson for Det hvite hus, Sarah Huckabee Sanders, nylig sa at Det hvite hus støtter lovforslaget slik det ser ut nå, uttalte Trump nye kommunikasjonssjef Anthony Scaramucci at det fortsatt er uavklart om Trump vil si ja.

– Du må spørre president Trump om det, svarte Scaramucci, ifølge CNN.

Flere land

Grunnen til at Kongressen vil straffe Russland er både fordi de blandet seg det amerikanske valget i fjor høst, og fordi de ypper militært i Ukraina og Syria.

Det nye forslaget innebærer blant annet en mulighet til å sanksjonere bedrifter som bidrar til utvikling, vedlikehold eller modernisering av Russlands energieksport gjennom rørledninger. Det vil også ramme finans, shipping- og gruvesektoren i landet.

Tidligere sanksjoner gjelder i hovedsak også fortsatt. I 2014 sanksjonerte EU og USA Russland etter annekteringen av Krim-halvøya, gjennom reiseforbud og frys av verdipapirer til deler av den russiske eliten, blant dem president Vladimir Putins indre sirkel. I 2016 innførte daværende president Barack Obama nye sanksjoner, og utviste 35 diplomater.

Lovforslaget innebærer også sanksjoner mot Iran og Nord-Korea.